Ny rapport advarer om Fosen-kollaps
Hvis Statnetts Fosen-ledning bygges som planlagt, er det stor risiko for at reindrifta på Fosen kollapser, ifølge ny rapport til Energidepartementet.
Energidepartementet er nå i ferd med å behandle Statnetts klage på at NVE ikke ga selskapet ekspropriasjonstillatelse overfor reindrifta på Fosen til Åfjord-Snilldal-ledningen.
Det er stor risiko for at den pågående kollapsen for Fosenreindrifta ikke blir stoppet. Det vil innebære at Norge gjør seg skyldig i et nytt menneskerettsbrudd på Fosen.
J.A. RisethNVEs begrunnelse var at ledningen skal gå gjennom et viktig og sårbart vinterbeiteområde.
Oddgeir Anundsen i entreprenørselskapet Kraftmontasje fortalte nylig i Energiteknikk at de hadde fått beskjed fra Statnett om at ledningsprosjektet er utsatt i minst to år, og han var sterkt kritisk til at konsesjon gis uten ekspropriasjonstillatelse.
Langsom kollaps
Som en del av klagesaken har utrederselskapet J.A. Riseth laget en rapport om ledningens mulige effekter for reindrifta i Sør-Fosen sijte.
Rapporten, som er laget både på vegne av, og i samarbeid med, Sør-Fosen sijte, ble nylig sendt til Energidepartementet. Den slår fast at reindrifta på Fosen fra 2016 har hatt «en alvorlig negativ utvikling».
– Ressursregnskapet viser at tapstallene, særlig for voksne simler, er uforholdsmessig høye, flere ganger høyere enn slaktetallene. Dette innebærer at Fosenreindrifta er inne i en langsom kollaps, heter det i rapporten, som Energiteknikk har fått innsyn i.
– Dersom den nye 420kV-ledningen bygges i samsvar med den omsøkte traséen, er det stor risiko for at den pågående kollapsen for Fosenreindrifta ikke blir stoppet. Det vil innebære at Norge gjør seg skyldig i et nytt menneskerettsbrudd på Fosen, framholdes det i rapporten.
Viktig vinterbeite
Nye vinterbeiter utenfor Fosen representerer en mulighet til å stoppe kollapsen slik at de to sijtene på Fosen kan få reetablert seg og igjen bygge opp en robust reindrift.
– Ei ny kraftledning tvers igjennom Rissalandet vil høyst sannsynlig ødelegge muligheten for å få dette til for Sør-Fosen sijte, slås det fast.
Snever konsekvensutredning
At det skal være forhandlet med grunneiere og rettighetshavere før søknad om ekspropriasjonstillatelse, er en uhjemlet praksisendring som i betydelig grad vil forsinke fremtidige prosjekter.
Odd-Bjarne Klemetsdal, StatnettSijten mener konsekvensutredningen (KU) i saken ikke ivaretar reindriftas eget perspektiv i tilstrekkelig grad, og at den undervurderer de forventede effektene den planlagte kraftledningen vil ha.
Forfatterne av rapporten hevder det er dårlig samsvar mellom den dominerende vitenskapelige forskningen om forstyrrelser og infrastrukturinngrep og mye av KU-praksisen i Norge.
– Konsekvensutredningene er ofte altfor snevre både i romlig og tidsmessig forståelse samt inkludering av reindriftssamenes kunnskap, heter det i rapporten.
Henter erfaring fra reindrifta
Den slår også fast at ny fysiologisk forskning på reinsdyrs syn og hørsel åpner for en dypere forståelse av inngrepseffekter som tidligere er registrert, men ikke fullt ut forstått og forklart.
En mer målrettet GPS-forskning som foregår i nært samarbeid med berørte reindriftssamer, skal kunne gi grunnlag for avklaring av tema som stadig er omstridt i rettsapparatet.
– I mangel av veldokumentert forskning har vi innhentet reineiererfaringer med kraftledninger og benyttet disse som indikasjoner på effekter som synes å være godt begrunnet, heter det i rapporten.
Rotasjonsbeiting
Rapporten belyser i særlig grad vinterreindrifta på Rissalandet.
– Vi har presentert en hittil ubeskrevet vinterbeitedynamikk med rotasjonsbeiting mellom snaufjell og fjellskog som kan gi mye av forklaringen på hvorfor reindrifta på Fosen og i andre distrikter langs kysten har vært mer stabil enn det mange ville forvente, slås det fast.
Den eneste forsvarlige konklusjonen er ifølge utrederne at den planlagte 420 kV-ledningen bygges etter en alternativ trasé utenfor beiteområdene.Statnett tror på løsning
Statnett tror på løsning
Vi planlegger nå for ferdigstillelse innen utgangen av 2030, men er avhengig av at vi får alle tillatelser vi trenger.
Odd-Bjarne Klemetsdal, StatnettPå spørsmål fra Energiteknikk om hva Statnett synes om innholdet i rapporten, svarer prosjektdirektør Odd-Bjarne Klemetsdal at de «har tro på å komme frem til løsninger som Sør-Fosen sijte og Statnett kan være enige om».
Energidepartementet har bedt Statnett komme med merknader til rapporten, og det vil Statnett gjøre.
Klemetsdal opplyser at bakgrunnen for Statnetts klage på NVEs vedtak er prinsipiell, blant annet fordi Statnett mener vedtaket er et brudd på dagens praksis.
– At det skal være forhandlet med grunneiere og rettighetshavere før søknad om ekspropriasjonstillatelse, er en uhjemlet praksisendring som i betydelig grad vil forsinke fremtidige prosjekter, framholder Klemetsdal.
Avhengig av tillatelser
– Hvor mye forsinket blir dette prosjektet som følge av at dere ikke har fått ekspopriasjonstillatelse?
– Statnett har startet utbyggingen mellom Surna og Viklandet, og har installert ny transformator i Snilldal for å opprettholde fremdriften i prosjektet. Vi planlegger nå for ferdigstillelse innen utgangen av 2030, men er avhengig av at vi får alle tillatelser vi trenger, påpeker han.
– Når forventer dere at departementet avgjør saken?
– Det må departementet svare på, svarer Klemetsdal.
Gir ikke tidsanslag
Fordi ekspropriasjonstillatelsen gikk ut på dato, måtte Statnett søke på nytt.
EnergidepartementetEnergiteknikk har spurt Energidepartementet om når avgjørelsen kan ventes, uten å få noe presist svar.
– Departementet har nylig oversendt rapporten til Statnett for merknader og vil ta saken til behandling når dette er mottatt. Det er på dette tidspunkt for tidlig å si noe om saksbehandlingstid, skriver departementet via sin presseavdeling.
Energiteknikk har også spurt departementet om det ikke blir prinsipielt feil å ikke gi ekspropriasjonstillatelse sammen med konsesjonene.
Departementet går ikke veldig dypt i sin forklaring, men viser til at ved behandling av konsesjonssøknader om nye kraftledninger er alminnelig praksis at tiltakshaver også søker om samtykke til ekspropriasjon. Søknaden om samtykke til ekspropriasjon behandles da samtidig som det gis anleggskonsesjon.
– Dette var også tilfellet for den planlagte ledningen mellom Åfjord og Snilldal, men fordi ekspropriasjonstillatelsen gikk ut på dato, måtte Statnett søke på nytt. NVEs vedtak i den saken er påklaget til departementet, og departementet vil vurdere de relevante sidene av saken i klagesaksbehandlingen, skriver Energidepartementet.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
