Tror produksjonen øker med kun 4 TWh til 2030
Lange konsesjonsprosesser, bred folkelig motstand og lav lønnsomhet gir lav vekst i kraftproduksjonen også de neste fem årene, skriver Statnett, som ikke tror på noe ny vindkraft til 2030.
Mandag offentliggjorde Statnett sin årlige kortsiktige markedsanalyse. Den viser at forventningene til ny kraftproduksjon svekkes.
I fjor ventet Statnett en samlet vekst i kraftproduksjonen på 6 TWh fra 2024 til 2029 i sitt hovedscenario. I årets analyse er dette justert ned til 4 TWh fra 2025 til 2030.
En svakere energibalanse vil føre til at mellomlandsforbindelsene i økende grad brukes til nettoimport. Muligheten for import er avgjørende for energisikkerheten.
Gunnar Løvås, Statnett– De siste årene har veksten i den norske kraftproduksjonen stoppet opp, skriver Statnett.
Samlet har årsproduksjonen økt med kun 1 TWh de to siste årene, i hovedsak som følge av mer uregulert vannkraft.
– Motstand har gitt full stans i utbyggingen av vindkraft på land. Samtidig har veksten i solkraft vært lav som følge av lav lønnsomhet og lave støtteordninger, skriver Statnett i rapporten, som Energiteknikk fikk tilgang til i forkant av publiseringen.
Bred folkelig motstand
Antallet prosjekter for mulig ny kraftproduksjon har riktignok økt, og det er nå konkrete planer for anslagsvis 8 GW vindkraft på land, tilsvarende 25 TWh normalårsproduksjon. For sol er det 3 GW i kapasitetskø og med reservert kapasitet, tilsvarende ca. 2 TWh kraftproduksjon.
Flertallet av prosjektene som kan tilføre ny energi er imidlertid umodne, understreker Statnett.
– Samtidig innebærer ny produksjon naturinngrep og interessemotsetninger. Dette gir lange prosesser frem mot konsesjon. Sammen med fortsatt bred folkelig motstand og lav lønnsomhet i mye av landet gir dette trolig lav vekst i kraftproduksjonen også de neste fem årene, skriver Statnett.
Ingen ny vindkraft
Den ventede veksten på 4 TWh fram til 2030 kommer ifølge Statnetts analyse gjennom mer vann- og solkraft – som til sammen øker med 5 TWh. Statnett legger ikke til grunn noe ny vindkraft til 2030.
Siden forrige kraftmarkedsanalyse har Statnett redusert årsmiddelproduksjonen for eksisterende vindkraftverk fra 16,9 til 15,9 TWh, i henhold til NVEs revisjon av landvind.
I forbindelse med elektrifiseringen av LNG-fabrikken på Melkøya legger Statnett til grunn en reduksjon i gasskraftproduksjonen på 1,4 TWh.
Både lavere priser og kraftoverskudd
Større vekst i forbruket enn i produksjonen reduserer overskuddet på den norske energibalansen i et normalår. I Statnetts basis-scenario faller overskuddet fra rundt 17 TWh i dag til 5 TWh i 2030.
I Sør-Norge reduseres de simulerte snittprisene fra i underkant av 70 euro/MWh i 2025 til rundt 50 euro/MWh i 2030. Hovedårsaken til prisnedgangen er lavere priser på kontinentet og i Storbritannia.
I Midt-Norge holder snittprisene seg rundt 40-45 euro/MWh. Dermed blir prisene mer like nivået i Sør-Norge over tid. I Nord-Norge får ifølge analysen en økning fra dagens rekordlave nivåer til rundt 35 euro/MWh, drevet av økt lokalt forbruk og høyere priser i Sverige.
Lønnsomme kabler
Økt forbruk gir en strammere effektbalanse i Norge mot 2030. Dette bidrar til flere pristopper, særlig i Sør-Norge. Batterier og nye gasskraftverk i andre land vil imidlertid kunne dempe de høyeste toppene, ifølge Statnett.
I basis-scenarioet er Norges samlede inntekter fra kraftutveksling med utlandet rundt 80 milliarder kroner fram til 2030, i snitt over alle simulerte værår. Av dette er rundt halvparten flaskehalsinntekter og resten er handelsinntekter.
– En svakere energibalanse vil føre til at mellomlandsforbindelsene i økende grad brukes til nettoimport. Muligheten for import er avgjørende for energisikkerheten. Samtidig gir handel med kraft store inntekter til fellesskapet, både når vi importerer og eksporterer, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en uttalelse.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
