Hvor attraktivt er det for fjernvarmen å tilby fleksibilitet?

Mens utbygging av fjernvarme generelt reduserer behovet for elektrisk oppvarming og dermed presset på nettkapasitet, kan aktiv bruk av turbiner, elkjeler, varmepumper og termisk lagring i fjernvarmesystemet tilføre løpende fleksibilitet til energisystemet.

Gjennom Statnetts systemtjenestemarkeder, lokale fleksibilitetsmarkeder og bilaterale avtaler med nettselskap kan fjernvarmeselskap oppnå inntekter utover å levere varme og kjøling.

Nye inntektsmuligheter

Vi i AFRY ser en begynnende trend at nordiske fjernvarmeselskap deltar i respektive lands systemtjenestemarkeder, spesielt i mFFR. Med stram lønnsomhet i kjernevirksomheten er det inntektsmuligheter i å tilby fleksibilitet; svenske fjernvarmeselskap spiller på sine turbiner, mens norske, finske og danske spesielt ser muligheter i elkjeler.

Et stilisert eksempel av et nordisk fjernvarmeselskap med kraftvarme produksjon viser en mulig inntektsøkning på opp til 425.000 kroner per MW installert turbineffekt ved å delta i systemtjenestemarkedene.

Lokale kapasitetsmarkeder og bilaterale fleksibilitetsavtaler i distribusjonsnettet er under utvikling. I Norge har flere nettselskap inngått avtaler om tilgang til, og testet avrop av, fleksibilitet som del av forskningsprosjektet Euroflex.

Styrbar effekt

I Sverige ser vi eksempel på at nettselskap anskaffer aktivering av styrbar effekt på langsiktige avtaler. Disse kjøpene av fleksibilitet har ulik innretning hva angår frist for avrop, mengde styrbar effekt og varighet på avtalen.

For tilbydere av fleksibilitet er både inntektspotensial og forutsigbarhet viktig. Lokale fleksibilitetsmarkeder er ikke forutsigbare nok i dag, og per nå er det systemtjenestemarkedene som er mest attraktive for fjernvarmeaktørene.

Kompleks verdikjede

Hvor attraktivt det er å tilby fleksibilitet avhenger av evnen til å optimere inntekter på tvers av fleksibilitetsmarkeder.

I dag er Statnetts systemtjenestemarkeder det mest etablerte og likvide. Vi forventer at prisene i disse markedene på sikt faller. Med fallende priser i systemtjenestemarkedene blir inntekter fra lokale fleksibilitetsmarkeder mer attraktive for fjernvarmeselskap som ønsker å tilby fleksibilitet.

Lokale fleksibilitetsmarkeder er foreløpig under utprøving i forskningsprosjekter.

Fjernvarmens fordel i fleksibilitetsmarkeder er at den kan spille på flere energikilder, og kan tilpasse varmeproduksjon ut fra hva som er gunstigst for energisystemet. Fjernvarme kan tilby både opp- og nedregulering.

Kan starte elkjeler

Andre energikilder og termisk lagring kan erstatte elkjel i fjernvarmeanlegget når systemet trenger nedregulering av forbruk. Trenger energisystemet oppregulering av forbruk har fjernvarme anledning til å starte elkjelene.

Elkjeler som ikke er nødvendig for å sikre n-1 i fjernvarmen er spesielt fleksible ressurser.

Tilknytning på vilkår gjør det mulig å gi nettilgang for elkjeler selv om det er knapphet på nettkapasitet. Som tidligere nevnt kan fjernvarme tilby attraktive fleksible ressurser, og slike avtaler er en fordel for både nettselskap og fjernvarmeselskap.

Risikofaktorer

Når fjernvarmeaktører med tilknytning på vilkår deltar i systemtjenestemarkedet tar de imidlertid en risiko dersom utkopling fra nettselskapet sammenfaller med aktivering i systemtjenestemarkedene.

Effektleddet er en annen risikofaktor for fjernvarmeaktører som ønsker å tilby fleksibilitet. Effektleddet er tenkt å skulle gi et prissignal som reduserer maksimalt forbruk når nettet trenger det.

Fjernvarmeselskap risikerer imidlertid å tape penger dersom elkjelen ikke blir aktivert nok i systemtjenestemarkedet til å kompensere for høye kostnader knyttet til effektledd.

Endring av arbeidsprosesser

Drift og vedlikehold av fjernvarmeanlegget ligger i kjernen av det fjernvarmeselskap gjør, og optimalisering av driften kan i seg selv gi store kostnadsbesparelser. Det samme stiliserte eksemplet som referert tidligere viser en mulig kostnadsbesparelse på 15-22% når varmepumper blir driftet optimalt mot elpris.

Aktiv deltagelse i fleksibilitetsmarkeder, priser på andre energibærere og nye kundeprodukter legger flere dimensjoner til denne driftsoptimeringen.

Endringer i kraftmarkedene, økt volatilitet og priser på biobrensel krever at driftsoptimering skjer oftere og raskere enn tidligere. AFRY ser at flere fjernvarmeselskap setter «tradere» med mandat til å ta raske beslutninger i kontrollrommet.

Dette stiller økte krav til digitalisering, endrede arbeidsprosesser og vilje til risiko.

Urealiserte verdier

Fleksibiliteten som fjernvarme kan tilby har stor verdi for nettselskap og systemoperatør, og gir nye inntektsmuligheter for fjernvarmeselskapene. En kompleks verdikjede er imidlertid til hinder for nye forretningsmodeller for tilbud av fleksibilitet.

Når fjernvarmeselskap i tillegg opplever risikoen som stor, og det er behov for ny type kompetanse og endring av egne arbeidsprosesser, står vi igjen med urealiserte verdier for energisystemet.

Helle Grønli er Senior Principal i AFRY Management Consulting hvor hun har spesielt fokus på rammevilkår og strategisk rådgivning til fjernvarme og nettselskap. Før AFRY jobbet hun med utvikling av støttetilbud i Enova, hun har internasjonal jobberfaring og er medlem av Energiklagenemda. Grønli er siviløkonom fra NHH.