Statnett vil skjerpe vindkraft-kravene
Statnett vil stramme inn reglene for vindkraft-drift og ta flere overtredelser til RME.
Fra årsskiftet påla Statnett vindparker og andre kraftparker større enn 10 megavoltampere å bidra med frekvensregulering.
Statnett sliter imidlertid med at verifisering av funksjonaliteten ved vindkraftverkene er en omstendelig og manuell prosess på grunn av dårlig tilgang til høyoppløselige måledata.
Det vil nok komme krav til at man må ha høyoppløste måledata tilgjengelig og at de ikke slettes etter kort tid.
Henrik Waje-Andreassen, StatnettAnleggseierne er ofte svært avhengige av sine leverandører, fortalte Henrik Waje-Andreassen, som er rådgiver i seksjon for leveringskvalitet i Statnett, i et innlegg på Forum for systemtjenester i Oslo torsdag.
– Da vi ville ha høyoppløselige måledata for å se hvordan en litt større vindpark reagerte under en driftsforstyrrelse, fikk vi tilbakemelding om at det ikke var mulig å undersøke saken videre fordi disse høyoppløselige måledataene var slettet, sa Waje-Andreassen.
Dataene ble nemlig kun lagret i tre dager.
– Det er vindturbinleverandøren som sitter på disse dataene. Anleggseierne er veldig avhengige av en leverandør som sitter på måledata i en veldig begrenset periode. Det er veldig uheldig, for da kommer man ikke til bunns i noe som helst. Det er ikke slik det skal være, sa Statnett-rådgiveren.
Vil skjerme kravene
Framover vil Statnett kreve mer.
– Løsningen er at vi som systemansvarlig kanskje må bli flinkere til å fatte flere vedtak i henhold til paragraf 18 i forskrift om systemansvaret (fos) om målinger og meldinger, slik at vi får mye mer informasjon inn i vårt scada-system om for eksempel statikk-innstilling og dødbånd, sa Waje-Andreassen.
Med den informasjonen kan Statnett lese av direkte i hvilken driftsmodus og med hvilken parameterinnstilling kraftverket står i.
– Det vil nok komme krav til at man må ha høyoppløste måledata tilgjengelig og at de ikke slettes etter kort tid, understreket han.
Kjenner ikke egne kraftverk
Statnett opplever også at de har viktige tekniske spørsmål om drift av turbinene som enkelte anleggseiere ikke klarer å besvare, fordi de er veldig avhengig av turbinleverandørene for å få informasjonen. Det forsinker arbeidet.
Vi må prøve å finne ut hva disse omformerbaserte anleggene egentlig kan.
Henrik Waje-Andreassen, StatnettHan påpekte at de forskjellig typene vindturbiner har ulike typer funksjonalitet som anleggseierne gjerne ikke kjenner til, og heller ikke Statnett.
– Vi bruker ganske lang tid på verifiseringen og på å kanskje få et svar som er vagt eller at vi ikke får svar i det hele tatt. Vi må kanskje ansvarliggjøre anleggseiere i større grad når vi trenger å få svar på ting som kan være uheldige for kraftsystemet, sa Waje-Andreassen.
For å bedre situasjonen sa Waje-Andreassen at Statnett kanskje må vurdere mer detaljerte krav i Nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (NVF).
Liker ikke frekvensvern
Han fortalte også at Statnett som systemansvarlig ikke liker frekvensvern.
– Vi må prøve å finne ut hva disse omformerbaserte anleggene egentlig kan. Vi mistenker at de kan mer, men vi sliter med å få dem til å endre på frekvensverninnstillingene på anleggene sine som allerede er i drift, sa Statnett-rådgiveren.
For nye anlegg vil Statnett allerede begynne å stille strengere krav til vernene.
– Vi vil ikke lenger tillate at de kobler ut på 47 hertz underfrekvevns eller 52-53 hertz overfrekvens, og at de ikke utnytter de faktiske mulighetene i omformerne sine på en langt bedre måte enn de har gjort hittil, sa Waje-Andreassen.
Ønsker dialog
Han understreket at det var Statnett som i sin tid godkjente frekvensvernene.
– Så det står litt på oss som systemansvarlig å utvikle funksjonskrav i tråd med at verden rundt oss forandrer seg og at vi får mer vind, sol og batterier, påpekte rådgiveren.
Kraftsystemet skal fungerer godt uavhengig av hvordan kraften produseres.
Henrik Waje-Andreassen, StatnettHan mener samtidig at det han snakket om er vel så relevant for solkraft og batterianlegg.
– Vi vil fortsatt ha en god dialog med bransjen om disse utfordringene og få tilbakemelding om hva som er teknisk mulig og umulig eller vanskelig, sa Waje-Andreassen.
Advarte mot Spania-hendelse
Han mener vindparker utfyller vannkraften på en veldig god måte, men at de må få de riktige kravene.
– De er ikke lenger en liten kuriositet i kraftnettet, så vi må frigjøre oss fra den gamle tanken om at vi har masse vannkraft og at den er stabiliserende og god, og at vi ikke har så mye vind og at vi ikke kommer til å få så mye sol og batterier. Da havner man fort i en type Spania-hendelse, advarte han.
Waje-Andreassen mener vindkraften og solkraften må opp på samme nivået som vannkraften har vært når det gjelder funksjonskrav, plikter og tilgjengelighet.
– Kraftsystemet skal fungerer godt uavhengig av hvordan kraften produseres, sa han.
Får ikke tak i folkene
Han fortalte videre at Statnett fremdeles har problemer med å få tak i de driftsansvarlige på vindparkene.
– Tilgjengelighet hos produsenter er viktig, og noe vi sliter med, sa Statnett-rådgiveren, og minnet om at i fos paragraf 12 5 ledd står det at systemansvarlig i vanskelige driftssituasjoner kan kreve å benytte all tilgjengelig regulerbar effekt på å opprette normal drift.
– Problemet er at systemansvarlig har opplevd å ikke få kontakt med aktører når det trengs. At man ringer et nummer som ikke går noe sted eller at man blir henvist videre til noen andre som ikke helt vet hva man skal gjøre, sa Waje-Andreassen.
Hvis vi ikke rapporterer videre, er det ingen som vet at vi har disse problemene, og da blir det heller ikke gjort noe med.
Henrik Waje-Andreassen, StatnettNoen aktører har døgnbemannet driftssentral, men mange har ikke det.
– Siden det ikke er krav til det, har det blitt tolket ulikt hvordan krav til fjernstyring egentlig skal foregå i praksis, sa rådgiveren.
Vil gå mer til RME
Han understreket at systemansvarlig har behov for bedre oppdatert kontaktinformasjon, og at de vil stille krav til at man er tilgjengelig.
– Systemansvarlig kan pålegge konsesjonær funksjonalitet for å motta meldinger. I praksis betyr det at vi kan kreve at man får umiddelbar respons når man skal ha tak i de man skal ha tak i. I praksis betyr det krav til et 24/7 kontaktpunkt, understreket Waje-Andreassen.
Han påpekte at Statnett må følge opp dette, i første omgang med å fatte vedtak.
– Der vi ser at det er forskriftsbrudd, må vi bli flinkere til å rapportere til RME. Hvis vi ikke rapporterer videre, er det ingen som vet at vi har disse problemene, og da blir det heller ikke gjort noe med, sa Statnett-rådgiveren.
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
Statkraft søker om dispensasjon fra merkekrav for turbinene i Smøla, Hitra 1 og Kjøllefjord som skal rives innen 2030.
Nye Stokkfjellet 2 i Selbu kommune skal bestå av ni vindturbiner med tilsammen 54 MW installert effekt. I tillegg skal det utstyres med et batteri på 22 MW.
Utbyggerne greier ikke å ferdigstille det flytende havvind-prosjektet innen femårsfristen og går dermed glipp av 2 milliarder støttekroner fra Enova.
Statnett vil ikke la Acer styre mer av nettplanleggingen og advarer mot EU-krav om å bruke flaskehalsinntekter til nye mellomlandsforbindelser.
De samlede kostnadene ved å etablere separat måling for batteri og produksjon fra Måkaknuten vindkraftverk ville bli for store, mener RME.
Aluminiumsprodusenter har gode muligheter til å prissikre seg, svarer Finansdepartementet på Hydros ønske om grunnrenteskatt-endringer for vindkraft.
