
Kostnadene ved DSBs jordfeil-krav kan øke
Elvias jordfeil-plan er ikke tilfredsstillende, ifølge DSB, som ber om «en forpliktende og troverdig gjennomføringsplan» for ettermontering av jordfeilovervåkning innen 2026. Kostnadene kan overstige 70 millioner kroner, advarer Elvia.
Elvia har tidligere anslått at det vil koste nettselskapet inntil 70 millioner kroner å få på plass utstyr for jordfeildeteksjon som forskrift om elektriske forsyningsanlegg krever, men som Elvia mener det ikke er behov for.
Nå advarer Elvia om at kostnaden kan bli enda høyere.
– Vi jobber med eksakt antall stasjoner og hvilke kostnader det blir. Vi har tidligere anslått kostnader på 70 millioner kroner, men vi ser nok nå at det kanskje blir enda høyere enn det, sier avdelingsleder for utvikling og analyse i Elvia, Jens Tore Holene til Energiteknikk.
– Hvor mye høyere?
– Det vet vi ikke helt ennå, vi jobber med det. Men det er store kostnader, sier Holene.
Tvangsmulkt
Det var i sommer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet vedtak om tvangsmulkt til Elvia fordi selskapet ikke oppfyller krav om jordfeildeteksjon.
Da anskaffelsen berører flere tusen nettstasjoner og beløper seg til mange titalls millioner kroner, vil denne prosessen ta tid.
ElviaDSB aksepterer nemlig ikke bruk av AMS til jordfeildeteksjon som alternativ til forskriftskravet om å installere anlegg for jordfeildeteksjon i selve nettstasjonene.
Dette er en metode Elvia har vunnet en innovasjonspris for, slik Energiteknikk har omtalt.
Krever likebehandling
I september svarte Elvia DSB at de er veldig overrasket over varselet, siden deres klage om det samme forholdet ikke er ferdig behandlet ennå.
– Elvia er kjent med at andre selskap i bransjen, som ikke er ferdig med automatisk jordfeilovervåkning, ikke har fått tilsvarende varsel om tvangsmulkt. Vi forutsetter at DSB likebehandler tilsynsobjektene, skrev Elvia i et brev til DSB.
Elvia forklarte at de vil oppfylle kravet i fef § 5-2 ved å ettermontere jordfeilovervåkning i trafokretser der det er ett eller flere indirekte målte anlegg, og at de vil bruke AMS-måler der det kun er direktekoblede målere.
– Elvia følger den forelagte planen, og vil sluttføre ettermontasjen i trafokretser med indirekte koblede målere i 2025, skrev Elvia.
Forbehold om seier i departementet
For trafokretser med kun direktemålte anlegg, vil Elvia starte en anskaffelsesprosess for ettermontasje av jordfeilovervåkning i disse stasjonene.
– Da anskaffelsen berører flere tusen nettstasjoner og beløper seg til mange titalls millioner kroner, vil denne prosessen ta tid, skrev Elvia.
DSB ber Elvia fremlegge en forpliktende og troverdig gjennomføringsplan.DSB
Selskapet skrev at det vil forsøke å legge opp en «ambisiøs plan» der denne ettermontasjen ferdigstilles i løpet av 2026. Forutsetningen for det er imidlertid at Elvia ikke vinner frem i Justis- og beredskapsdepartementet med sin klage, understreket selskapet i brevet.
Ikke tilfredsstillende
Det svaret er ikke DSB fornøyd med.
– DSB anser Elvia sitt svar som ikke tilfredsstillende iht. forhåndsvarsel om vedtak, skriver DSB i et brev til Elvia som Energiteknikk har sett.
– DSB ber Elvia fremlegge en forpliktende og troverdig gjennomføringsplan for å nå oppsatt ferdigstillelse av ettermontering av jordfeilovervåkning innen 2026, skriver DSB. Elvia har frist til 9. januar med å gjøre dette.
Holene er kritisk til DSBs svar. Han forteller Energiteknikk at selskapet nå vurderer hva de skal svare DSB, og det er altså i den forbindelse han advarer om at kostnadene ligger an til å bli høyere enn tidligere antatt.
Fikk skrape
Parallelt har Elvia klaget inn saken til Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har uttalt seg om klagesaken en gang tidligere, etter at DSB nektet å realitetsbehandle den fordi klagen ikke ble sendt inn innen fristen på tre uker. Da ga departementet DSB en skrape ved å si at direktoratet måtte behandle saken enda en gang og gi en grundigere begrunnelse.
DSB fattet nytt vedtak i august som Elvia klaget på i september. Elvia mente saken inneholdt prinsipielle spørsmål. Det er DSB fremdeles uenig i, går det fram i direktoratets oversendelsesbrev av klagen til departementet datert 17. november.
DSB viser til at forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) § 5-2 krever at netteiers anlegg skal ha automatisk utkopling eller feilindikasjon ved egne anlegg eller i tilknyttende installasjoner.
DSB fastholder at saken ikke reiser noen prinsipielle spørsmål,DSB
– Med tilknyttende installasjoner menes i praksis installasjonene til netteiers kunder. I kravet ligger at netteier skal ha et system for å avdekke jordfeil både i deres egne anlegg og i installasjonene til deres kunder, skriver DSB i brevet til departementet.
Ingen prinsipielle spørsmål
Forskriften åpner for dispensasjon når det foreligger særlige forhold, under forutsetning av at forsvarlig sikkerhetsnivå opprettholdes.

DSB avslo søknaden fordi de mente den omsøkte metoden med bruk av AMS ikke ivaretar kravet om jordfeilovervåking av netteiers egne anlegg og intensjonen med bestemmelsen.
DSB mener at det ikke foreligger noen særlige grunner som tilsier at klagen skal tas til realitetsbehandling.
– DSB fastholder at saken ikke reiser noen prinsipielle spørsmål, skriver direktoratet.
Tar sikte på rask behandling
Direktoratet viser til at problemstillingen om hvorvidt den omsøkte metoden ivaretar kravene i fef § 5-2, er omhandlet i tidsskriftet Elsikkerhet nr. 87 i fra 2015.
– Det fremgår her at bruk av AMS-måleren ikke kan benyttes i stedet for jordfeilovervåking i nettstasjonen, skriver DSB.
Justisdepartementet opplyser til Energiteknikk at de vil behandle klagesaken så raskt som mulig og at de tar sikte på at den ferdigstilles tidlig i 2026.















