Aasland foreslår felles pris på all konsesjonskraft
Regjeringen sender på høring et forslag om å fjerne skillet i prisen på konsesjonskraft mellom konsesjoner fra før og etter 1959.
Hensikten med høringsforslaget er å forenkle og styrke den lokale aksepten for opprusting og utvidelse av eldre vannkraftverk, som Energiteknikk tidligere har omtalt.
– Dagens ordning med ulik fastsetting av konsesjonskraftpris fører til en unødvendig forskjellsbehandling av kommuner som har avstått natur til vannkraft, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Han sier Ap-regjeringen derfor ser behovet for å fornye, forenkle og forbedre konsesjonskraftordningen og at alle vertskommuner får konsesjonskraft til samme pris.
Endrer beregningen
Høringsforslaget innebærer en endring i vassdragsreguleringsloven og vannfallrettighetsloven for å innføre felles prisregel («ED-pris») for konsesjonskraft, som betyr en endring i hvordan beregningen av ED-prisen skal være.
Mens den i dag fastsettes basert på produksjonskostnadene til et representativt utvalg, foreslår regjeringen at alle kraftverkene skal tas med i beregningen.
– Forslaget vil føre til forenkling av regelverket, økt åpenhet rundt beregningen av prisen og styrking av lokal aksept for opprusting og utvidelse av eldre vannkraftanlegg. Forslaget legger også til rette for mindre konfliktfylte prosesser, skriver departementet.
ED-prisen for 2026 er fastsatt til 14,7 øre/kWh,.
Fjerne skille
En felles pris betyr også en endring på skillet som i dag går mellom kraftverk med konsesjon fra før og etter 1959. Mens de gamle kraftverkene selger konsesjonskraft til kraftverkets faktiske produksjonskostnad, selger de nye konsesjonskraft til ED-prisen fastsatt av Energidepartementet årlig.
Nå foreslår regjeringen at alle skal ha ED-pris.
– Forslaget fra regjeringen innebærer at alle kraftverk, uavhengig av når konsesjon ble gitt, vil avstå konsesjonskraft til samme pris, med mindre noe annet er avtalt mellom kommunen og eieren av kraftverket, skriver departementet.
– Gir forutsigbarhet
Landets vertskommuner for vannkraft har en lovfestet rett til å kjøpe kraft til produksjonspris på opp til 10 prosent av kraftgrunnlaget, eller opp til den alminnelige forsyningen til kommunen.
De bestemmer selv hvordan de disponerer denne krafta. Den kan for eksempel videreselges og gi kommunen inntekter eller brukes til formål i kommunen.
– Med forslaget vårt sikrer vi mer trygghet og forutsigbarhet for ED-prisen, fordi alle kraftverk som avstår konsesjonskraft vil være med i beregningsgrunnlaget, understreker Aasland.
Høringsfristen er 24. april 2026.
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Jølstra Kraft er sterkt uening i Statnett-krav om tilknytning til dobbel samleskinne, som vil koste elvekraftverket i Jølster rundt 20 millioner kroner.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Da strømprisene plutselig gjorde Frøytlandsfoss kraftverk lønnsomt, la Å Energi bort egne storkraft-ressurser og bygde småkraft på småkraftmåten.
På Vassdragslaboratoriet ved NTNU kjøres det forsøk for å teste flomløpskapasitet i en fysisk modell av flomløpet i Vatnedalsdammen.
At mengden tilført ferskvann til Sunndalsfjorden om vinteren og våren økes betydelig og at Aura II planlegges med neddykket avløp, er «urovekkende», ifølge Fiskeridirektoratet.
