Hvor mye sol og vind kan kraftsystemet balansere?

Strøm er ferskvare. Et velfungerende kraftsystem må balanseres hvert eneste sekund, for å opprettholde svingningene på 50 hertz. Greier vi ikke det, går kjøleskap, elbillading, TV og lyspærer i svart.

De kommende årene vil det meste av økningen i kraftproduksjon i Norge og Europa komme fra uregulerbare energikilder som sol, landvind og havvind. Hvordan vil kraftsystemet håndtere denne utviklingen?

Kan vi få strømutfall, fordi vi ikke klarer å holde 50 hertz hele tiden? Vil strømprisene bli veldig høye? Har vi nok vannkraft til å balansere ut all den nye uregulerbare kraften?

Vi har mye å gå på

I sum snakker man om at om lag en fjerdedel av all vannkraften ikke kan reguleres. Elvekraft er det viktigste eksemplet.Det er lett å tenke at norsk vannkraft kan dekke inn nesten ubegrensede mengder i sol og vind. Og ja, det stemmer at vi har mye å gå på.

I Norge utgjør andelen sol og vind bare om lag 13 prosent av all kraftproduksjon. Det er mye lavere enn for eksempel Danmark, med 70 prosent andel uregulerbar kraft.

Tyskland og Englands andel er på rundt 40 prosent, mens i Sverige er andelen rundt 25 prosent (alle tall fra Ember 2023). Vannkraften vår tåler mer sol og vind, ut fra disse tallene.

Samtidig er det to ting som peker i motsatt retning.

Mye uregulerbar vannkraft

For det første er ikke all vannkraft regulerbar, og hvor regulerbare de ulike vannkraftverkene er varierer betydelig.

I sum snakker man om at om lag en fjerdedel av all vannkraften ikke kan reguleres. Elvekraft er det viktigste eksemplet.

Andelen uregulerbar kraft i Norge er derfor høyere enn man ofte tror, antakelig rundt en tredel av kraftforsyningen. Det er betydelig høyere andel enn om man bare summerer andelen vind og sol.

Effektoverskuddet synker

Norge får et stadig mer komplekst kraftsystem, men vi har samtidig et mye bedre utgangspunkt enn mange andre land.For det andre gjør et stadig høyere effektuttak i Norge, altså at mange bruker mye strøm samtidig, at det norske effektoverskuddet synker.

Analyser fra både NVE og Statnett peker på at effektoverskuddet i det norske kraftsystemet har blitt redusert de siste årene.

Det er produksjonskildenes evne til å levere effekt som er viktig for effektbalansen, og som må levere for å holde kjøleskap og TVer gående. Dette er en utfordring.

Økt utbygging av uregulerbar kraft vil gi mer strøm, men det vil ikke automatisk bidra i perioder med stram effektbalanse. Det vil alt annet likt kunne bli flere høye pristopper.

Pumpekraft og effektutvidelser

Hvor mye effekt hvert enkelt vannkraftverk kan levere har også en grense. For å møte det økte effektuttaket, jobber nå mange vannkraftselskap med å øke den grensen; blant annet gjennom søknader om flere pumpekraftverk og effektutvidelser.

Statnett peker på at batterier også vil bidra, men viser til at det fortsatt vil være nødvendig å bygge ut kraftverk som kan gi nok energi i lengre perioder hvor det er lite sol og vind.

Godt utgangspunkt

I tillegg til dette blir evnen til utveksling viktigere, både med et godt innenlands strømnett og god utveksling med andre land.

Resultatet blir at Norge får et stadig mer komplekst kraftsystem, men vi har samtidig et mye bedre utgangspunkt enn mange andre land.

Den norske vannkraften er kraftsystemets juvel og har plass til mer vind og sol enn i dag.

Katrin Charlotte Lervik er utdannet sivilingenør ved NTNU og bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge. Hun ha lang erfaring som fagansvarlig for vannkraft i Energidepartementet og  har også jobbet i Utenriksdepartementet, Multiconsult og FN.