Elkem opplever Statnetts nye tariffmodell som direkte straff

–  For Elkem som har deltatt i ulike fleksibilitetsmarkeder i mange, mange år, føles forslaget til ny tariffmodell som en direkte straff gjennom enten avståelse fra markedstilgang med full frihet eller avkortning av tariff, sier sjef for rammevilkår i Elkem, Terje Omland, til Energiteknikk.

– Uansett valg, vil vi få en økt kostnad fra dagens nivå, fortsetter Omland.

Det han kritiserer er forslag til to tariff-endringer Statnett sendte på høring fredag ettermiddag. Forslagene er reviderte og videreutviklede versjoner av noe Statnett la fram i februar i fjor, som industrien også da kritiserte.

Må bli fleksible

Uansett valg, vil vi få en økt kostnad fra dagens nivå.
Terje Omland, ElkemDet mest kontroversielle handler om industriavkortningen i tariffens faste ledd. Forbrukere over 15 MW og 100 GWh/år får i dag 50 prosent reduksjon. For å fortsatt kunne oppnå dette, må industriaktørene bli fleksible.

Alle industrikunder med det nevnte forbruket skal ifølge Statnetts nye forslag motta 20 prosent i industriavkortning.

I tillegg skal de kunne få 20 prosentpoeng avkorting ved å delta i Statnetts ordning for forbruksreduksjon ved ekstrempriser, og inntil 10 prosentpoeng avkorting ved å være prekvalifisert for deltakelse i reservemarkedet. Dermed skal det fremdeles være mulig å oppnå 50 prosent avkorting som i dag.

Bekymringsfullt

Likevel er Elkem kritisk.

Statnett burde heller fremme markedenes positive egenskaper og industriens muligheter for økte inntekter ved deltakelse, enn å true med økte nettkostnader.
Terje Omland, Elkem– Elkem mener det er bekymringsfullt at Statnett velger å påføre industrien en økt tariffkostnad i en tid hvor industriens konkurransekraft er satt under sterkt press, sier Omland og viser til at Draghi-rapporten påpeker at nettopp nettkostnader er et av områdene som kan benyttes for å fremme europeisk industris konkurransekraft.

– Kravet om deltakelse i fleksibilitetsmarkeder som Statnett nå stiller for å kunne opprettholde dagens industritariff, mener jeg tillegges for mye vekt i differensieringen av tariffen, sier Omland videre.

Direkte inngripende

Han mener at slik Statnett nå ønsker å detaljstyre volum og pris på industriens fleksibilitet er direkte inngripende i hvert enkelt industriselskaps kostnadskalkyler, og at dette svekker insentivene markedene er satt til å ivareta.

– Statnett burde heller fremme markedenes positive egenskaper og industriens muligheter for økte inntekter ved deltakelse, enn å true med økte nettkostnader.

Alternativ anvendelse

Begrunnelsen for industritariffen har vært at industrien bidrar til reduserte systemdriftskostnader (sommerlast), at den utnytter eksisterende nettkapasitet bedre grunnet ulik forbruksprofil, og at det er rimeligere å forsyne store enkeltforbruk enn flere, mindre forbruksenheter.

Når Statnett fastsetter tariffen, vurderer de hva som er den alternative anvendelsen av kapasiteten i nettet i systemets topplasttime.

Ved tariffendringen i 2021 vurderte Statnett at den alternative anvendelsen av kapasitet i transmisjonsnettet var økt eksport eller økt alminnelig forbruk.

Eksplosiv vekst

I lys av en stadig økende mengde store forbrukere som tilknyttes nettet ikke mulig å videreføre en stigende, nominell rabatt som tildeles stadig flere kunder.
StatnettNå er imidlertid den alternative anvendelsen av ledig nettkapasitet er endret, siden det har vært en eksplosiv vekst i forespørsler om nettilknytning de siste fem årene, understreker Statnett i sitt høringsnotat.

Den mest sannsynlige anvendelsen nå, hvis en stor forbruker avvikler sitt forbruk, er ifølge Statnett at nye, store forbrukskunder vil tilknyttes nettet og bruke den ledige kapasiteten innen rimelig kort tid.

– Dette medfører at nyttevirkningene som industriavkortningen har basert seg på, har redusert varighet og dermed lavere netto nåverdi, skriver Statnett.

Ikke grunnlag for videreføring

Det er ifølge Statnett lite som tilsier at det vil være vesentlige mengder uutnyttet kapasitet i transmisjonsnettet i neste tiårsperiode.

– Når en vesentlig andel av forbruket som i dag står i tilknytningskø er tilknyttet nettet, er det ikke etter Statnetts syn grunnlag for å videreføre en prosentvis avkortning av et stadig økende fast ledd uten justeringer, skriver Statnett.

Statnett mener derfor at alle kriteriene som industriavkortningen er begrunnet i, har fallende grensenytte. Fallende grensenytte betyr at nettet har større nytte av den første store forbrukeren i et område enn den andre, som igjen har større verdi enn den tredje osv.

– Det er da i lys av en stadig økende mengde store forbrukere som tilknyttes nettet ikke mulig å videreføre en stigende, nominell rabatt som tildeles stadig flere kunder, skriver Statnett.

Mer modne fleksibilitetsmarkeder

Statnett hevder videre at argumentet om at industrien bedre utnytter eksisterende nettkapasitet grunnet ulik forbruksprofil ikke lenger er relevant i tariffdiskusjonen. Dette er i dag nemlig håndtert av fleksibilitetsmarkedene.

– Fleksibilitetsmarkedene var mer umodne i 2021 enn i dag, og dynamikken mellom energimarkedet og fleksibilitetsmarkedet er vesentlig endret med innføringen av mFRR-markedene i perioden 2022-25, skriver Statnett.

Statnett vil fastsette terskelpris-nivåer som den kraftkrevende industrien må benytte som øvre grense for reduksjon av forbruk. Ved avvik fra forpliktelsen vil forbrukeren bli utmeldt fra ordningen påfølgende 12 måneder, og avkorting som er mottatt uten gjenytelse må tilbakebetales.

Prekvalifisering

Et krav om prekvalifisering for å motta ytterligere 10 prosent industriavkortning skal ifølge Statnett føre til at aktører som i dag ikke deltar i fleksibilitetsmarkedene får et ytterligere insentiv til å gjøre sin bedrift fleksibel. Tanken er at de som først er prekvalifisert, også vil delta i markedet.

– Statnett forventer at kriteriet gjør at flere store forbrukere vil gjøre de nødvendige tiltakene for å bli prekvalifisert i fleksibilitetsmarkedet, skriver selskapet.

Kapasitetsledd

Vi ønsker at Statnett gjør ytterligere vurderinger før implementering av ny modell.
Terje Omland, ElkemStatnett går også videre med et noe justert forslag om et kapasitetsledd knyttet til kundens maksimale forbruk, selv om også dette elementet fikk hard kritikk av industrien i den første høringen.

Statnett mener et kapasitetsledd vil gi forbrukskundene insentiver for å redusere egen makslast på lengre sikt for å bidra til lavere eller utsatt behov for investeringer i nettet.

Kapasitetsleddet vil ta utgangspunkt i målepunktets maksimale utveksling de siste tre kalenderårene i tillegg til inneværende tariffår.

Ber Statnett revudere

Elkem er også kritisk til kapasitetsleddet, og mener det vil svekke selskapets rammevilkår.

– Vi har investert i energi- og samfunnsnyttige energigjenvinningsanlegg ved flere av våre smelteverk, men slik foreslått kapasitetsledd er definert vil vi trolig få et økt avregningsgrunnlag på 25-30 prosent sammenlignet med dagens topplast i systemet, advarer Omland.

I tillegg vil industridifferensieringen ikke gjelde for kapasitetsleddet, noe Elkem stiller seg undrende til.

– Vi ønsker derfor at Statnett gjør ytterligere vurderinger før implementering av ny modell, sier Omland.

Kort høring

Ole Børge Yttredal, direktør i Norsk Industri, sier de nå vil studere Statnetts reviderte forslag, og framholder at industrien er i en krevende situasjon.

– Tariffen er en stor kostnadskomponent for industrien. Med de investeringene Statnett står overfor i nettet vil kostnadene øke dramatisk på litt sikt. Det er helt avgjørende at Statnett utformer en ny tariffmodell også med tanke på industriens konkurransekraft, sier han til Energiteknikk.

Høringsfristen er allerede 20. februar. Ingen av forslagene krever forskriftsendring.

Les også:

Statnett vil tvinge industrien til å bli fleksibel