Anker NVE-nei til stor-kraftverk i Finnmark
Utbyggeren av Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune er sterkt kritisk til avslaget og varsler anke.
Publisert sak oppdatert med ytterligere opplysninger om anke.
Det er hensynet til villmark og samisk kultur gjør at NVE sier et endelig nei konsesjonsøknaden for Davvi vindkraftverk.
– NVE mener at skader og ulemper for allmenne interesser klart overstiger fordelene ved prosjektet, og at prosjektet derfor ikke er samfunnsmessig rasjonelt, skriver direktoratet i avslaget, sendt til utbyggeren Grenselandet.
Valgt bort i 2024
NVE varslet i november i fjor at et avslag ville komme for utbyggingen i Lebesby kommune, etter at NVE allerede i 2024 satte prosjektet på en liste over kraftprosjekter i Finnmark som ikke ville bli fulgt opp.
– Etter vår vurdering har det ikke kommet frem ny informasjon som endrer grunnlaget for varselet vi sendte ut i november i fjor, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, i en pressemelding.
Det er negative konsekvensene for natur, samisk kultur og tradisjonell bruk av området i kommunene Lebesby vindparken skulle ligge, som gjør at NVE sier nei til stor-kraftverket med effekt på inntil 800 MW og en årlig produksjon på 2720 GWh.
NVE mottok forslag til utredningsprogram for Davvi vindkraftverk allerede i 2017, med påfølgende folkemøter, høringer og fastsettelse av selve utredningsprogrammet året etter.
Deretter ble saken satt på vent da Stortinget vedtok en pause i konsesjonsbehandlingene av vindkraft, før den ble gjenopptatt i 2022. I den nye konsesjonssøknaden ble prosjektet noe nedskalert og begrenset til å ligge bare i Lebesby kommune.
– Samfunnsplikt å anke
Det endelige avslaget på den endrede konsesjonssøknaden ble sendt Grenselandet tirsdag, som umiddelbart ga svar på tiltale i en egen pressemelding med varsel om anke.
– Spillereglene for behandlingen av Davvi har endret seg underveis. Når prosjektet nå avslås uten full konsesjonsbehandling, ser vi det som vår samfunnsplikt å be om at saken prøves på nytt gjennom en anke, sier Thomas Hansen, styreleder i Grenselandet og leder for sol- og vindkraft i St1..
Han peker på at saken er den første hvor den nye bestemmelsen om tidlig avslag brukes.
– Når et så stort og ferdig utredet prosjekt avvises uten ordinær høring, reiser det alvorlige spørsmål om rettssikkerhet, transparens og forutsigbarhet i konsesjonsprosessene i Norge, sier Hanen.
Viser til stortingsvedtak
I høringen av varselet om det negative vedtaket, argumenterte Grenselandet hardt for at behovet for kraftproduksjonen måtte ha forrang i saken.
Grenselandet pekte både på at Lebesby kommune er positive til utbygging og at et flertall i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget i en sak om elektrifisering av Melkøya i fjor og behovet for kraftproduksjon var kritiske til nedprioriteringen av “det mest modne prosjektet i Finnmark”.
Utbyggeren mener området har lav biologisk verdi, er et egnet areal for å få mest mulig kraftproduksjon per kilometer og at å si nei til Davvi vil «resultere i vesentlig større arealinngrep og større konsekvenser for biologisk mangfold. Det vil være prisen å betale ved å vektlegge primært visuelle og symbolske hensyn over dokumenterte, målbare konsekvenser for naturmangfold, reindrift og kulturminner».
– Skulle avslaget bli stående betyr det i praksis at vi får et forvaltningsorgan som både kan overstyre stortingsvedtak, og har fått makt til å innføre vernesoner i Norge uten involvering fra politisk hold hverken nasjonalt eller lokalt, sier Hansen nå.
– Ødeleggende for villmark og kultur
Nordberg holder på sin side fast ved at utbyggingen ville gitt store, irreversible inngrep i Norges nest største sammenhengende naturområde definert som villmark.
– I tillegg har vi lagt vekt på at området rundt det planlagte vindkraftverket har stor betydning for samisk kultur og tradisjonell bruk, sier Nordberg.
NVE peker i avslaget blant annet på at fjellet Rásttigáisá ifølge samisk tradisjon er hellig og at vindkraftverket vil dominere en stor del av synsfeltet fra fjellet.
– Områdene er i liten grad preget av inngrep i dag, og etter NVEs vurdering er fortsatt fravær av inngrep en viktig kvalitet for videreføring av verdiene for samisk kultur, skriver NVE i vedtaket.
NVE peker i avslaget på at prosjektet også ville hatt negative virkninger for reindriften i området, men at det ikke var nødvendig å gå nøyere inn i dette, siden de negative påvirkningene på villmark og den samiske kulturen var nok til å stanse kraftverket.
I en tabell i vedtaket har NVE oppsummert hvor stor reduksjon av villmarkspregede områder Norge har hatt på grunn av vindkraft i perioden 1988-2022 og sammenlignet det med reduksjonen Davvi vindkraftverk ville stått for.
Mens alle prosjektene i denne perioden ga en villmarksreduksjon på 71 kvadratkilometer, ville Davvi-prosjektet alene “ødelegge” villmark i et område på 323 kvadratkilometer, altså 4,5 ganger mer en den samlede reduksjonen i perioden.
– Godt produksjonsprosjekt
NVE mener den viktigste verdien er knyttet til selve størrelsen av området og peker i vedtaket på at “Laksefjordvidda er blant de få gjenværende områdene med virkelig stor utstrekning”.
– Det skal være en høy terskel for å gi tillatelse til et tiltak som gir en stor reduksjon av et sammenhengende naturområde med så stor utstrekning. Dermed blir også det tallfestede bortfallet av slike arealer en viktigere del av begrunnelsen enn det som er vanlig, skriver NVE.
Dette forsterkes av at dette bortfallet at villmarksareal ville være så stort at de ville gi vesentlige utslag i det nasjonale regnskapet, argumenterer NVE.
Tross de mange motforestillingene, anerkjenner NVE også at Davvi vindkraftverk “hadde vært et godt produksjonsprosjekt”.
– Vindkraftverket ville også gitt positive lokale ringvirkninger, for eksempel gjennom produksjonsavgiften, skriver NVE.
Fornøyd reinbeitedistrikt
Det er ikke bare utbyggeren Grenselandet som har argumentert sterkt for å gjennomføre vindkraftprosjektet.
Til sammen 21 lokale bedrifter gikk underveis i prosessen sammen om et opprop til støtte for utbyggingen, hvor de hevdet at kraftverket ville gi økt aktivitet for lokale bedrifter, nye arbeidsplasser, styrket leverandørindustri og et langt bedre grunnlag for nye etableringer.
NHO har på sin side vært kritisk til både nedprioriteringen av prosjektet og varselet om et nei.
Fra samisk hold ble vedtaksvarselet derimot tatt godt imot. Det mest direkte berørte reinbeitedistriktet, Lágesduottar reinbeitedistrikt, avslo et møte med NVE om saken siden de så det som «unødvendig ressursbruk å skulle møtes til konsultasjon bare for å konstatere at man er enige».
Ledige stillinger
Les mer:
Eierne søkte om forlenget konsesjon for Equinors gamle vindturbin fram til 2048, men NVE forlenger bare fram til 2038 for demo-anlegget utenfor Karmøy.
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
