Frykter ny Statnett-tariff skal stanse pumpekraft-utbygging
Dersom pumpekraftverk ilegges kapasitetsledd uten tilstrekkelig hensyn til systembidraget, kan dette svekke insentivene til investering, advarer Eviny.
Oppdatert sak med innspill fra Lyse
Statnetts forslag til ny tariff har fått kritikk både fra industrien og fra forskerhold, og nå er også kraftprodusentene bekymret.
I et høringsinnspill advarer Eviny Fornybar om at innføringen av et nytt kapasitetsledd kan slå negativt ut for pumpekraftverk og andre fleksibilitetsressurser.
Selskapet mener nemlig det foreligger «betydelig uklarhet» knyttet til hvilket produksjonspunkt som skal legges til grunn ved tariffering av pumpekraftverk.
– Manglende tydelighet på dette området skaper usikkerhet for investorer og kan medføre feilprising av nettjenester, skriver Eviny.
Foreslår særskilt unntak
For å sikre riktige økonomiske insentiver og unngå utilsiktede konsekvenser for pumpekraftverk, er det ifølge Eviny avgjørende at Statnett avklarer hvordan produksjonspunkt skal defineres, samt hvordan tariffen skal beregnes for anlegg med varierende forbruk og produksjon.
– Dersom disse ressursene ilegges kapasitetsledd uten tilstrekkelig hensyn til deres systembidrag, kan dette svekke insentivene til både investering og drift av fleksibilitetsløsninger, advarer selskapet.
På lengre sikt mener de det kan medføre økte systemkostnader og redusert forsyningssikkerhet.
– På denne bakgrunn bør det vurderes særskilte unntak eller tilpasninger for pumpekraftverk og andre fleksibilitetsressurser, slik at nettariffen i større grad reflekterer deres bidrag til kraftsystemet og ikke motvirker den ønskede utviklingen mot et mer fleksibelt, robust og kostnadseffektivt kraftsystem, skriver Eviny.
Betydelig samfunnsøkonomisk tap
Lyse er også kritisk til forslaget, som blant annet innebærer at tariffen skal beregnes med bakgrunn i forbrukspunktets høyeste laster siste tre år, korrigert for ekstraordinære driftstilfeller.
Selskapet viser til at beregningsmetoden ikke tar hensyn til at pumpekraft og fleksible ressurser som batterier har høyest last når det ellers er lav belastning i nettet, og at de bidrar med høy nytte i systemdriften.
– Forslaget vil medføre betydelig samfunnsøkonomisk tap, ved at pumpekraft og batterier gis insentiv til å ta reduserte investeringer i effekt, skriver Lyse i sitt innspill.
Kan hindre investeringsbeslutninger
Statkraft tar også opp det det samme spørsmålet i sitt høringsinnspill, og viser til at Statnett på et informasjonsmøte 23. januar informerte om at det nye kapasitetsleddet ikke skulle belastet pumpekraftverk eller batterier.
– Imidlertid kan vi ikke se at dette er skrevet i høringsnotatet, skriver Statkraft.
Selskapet påpeker også at «uklarheten rundt de potensielle virkningene av kapasitetsleddet for pumpekraft og annen fleksibel kapasitet (batterier/hybride kraftverk) kan være et mulig hinder for investeringsbeslutninger i sektoren».
Etterlyser tydelighet
Også Fornybar Norge har engasjert seg i saken. Bransjeorganisasjonen påpeker at Statnett i sitt høringsnotat om et nytt kapasitetsledd skriver at «produksjonspunkt vil holdes utenfor målingene». De mener imidlertid at det fremstår uklart hva Statnett legger i dette.
– Tydelighet og forutsigbarhet er helt avgjørende for aktører som står overfor store investeringsbeslutninger i pumpekraft og andre fleksibilitetsressurser, som batterilagringsløsninger, skriver Fornybare Norge og ber Statnett utdype hva som omfattes av dette unntaket og eventuelle begrensninger for å bli definert som produksjonspunkt.
Ifølge Fornybar Norge opplever både nettselskaper og produsenter at spørsmålet både er uavklart og en utfordring.
Ulike syn
Fornybar Norge har som kjent både nettselskaper og kraftprodusenter blant sine medlemmer, og organisasjonen gjengir deres synspunkter.
Produsenter mener typisk at pumpekraft ikke bør belastes med et kapasitetsledd fordi pumpekraft bruker elektrisk normalt i perioder med lav belastning i nettet, overskudd av energi og lave priser, og at de normalt ikke vil belaste nettet i perioder med kapasitetsmangel.
Nettselskaper mener derimot at pumpekraft bør belastes med et kapasitetsledd fordi pumpekraft har ordinær tilknytning og kan ta ut kraft fra nettet også i høylast dersom prisen er lav. Dette begrenser muligheten for ordinære uttakskunder å koble seg til nettet, argumenterer nettselskapene.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
