Har tapt 209 GWh på fem år
Siden 2021 har til sammen 17 vilkårsrevisjoner fjernet 209 GWh fra norsk vannkraftproduksjon, ifølge energiminister Terje Aasland.
Det er i et skriftlig svar til Frps stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen at Aasland redegjør for hvor mye produksjon som har gått tapt på grunn av strengere miljøkrav i revisjonene.
Han understreker samtidig av det isolert sett høye tallet bare utgjør en brøkdel av den samlede produksjonen vilkårsrevisjonene omfatter.
– Disse 17 reguleringsområdene sammenlagt har en årlig totalproduksjon på 28,5 TWh. Miljømål og miljøgevinsten i vilkårsrevisjonene har samlet sett redusert totalproduksjonen med 0,7 prosent i disse vassdragene, skriver Aasland.
Frp vil ha svenske tilstander
I sitt spørsmål viser Sivertsen til den svenske regjeringens ambisjon om å senke miljøkravene til vannkraften for å sikre at det ikke blir mindre kraftproduksjon. Han mener også at NVEs prioritering av vilkårsrevisjoner i seg selv kan bidra til redusert produksjon av kraft.
– En frigivelse av ressurser fra dette området til eksempelvis behandling av nye søknader og konsesjoner kan bidra til raskere søknads- og konsesjonsprosesser, skriver Sivertsen.
Frp har også tidligere tatt til orde for dette.
Aaasland avviser imidlertid tvert å lette på kravene.
– Det er av avgjørende betydning at eksisterende vannkraft ikke bare opprettholdes, men også videreutvikles og forvaltes på en måte som styrker både miljøforholdene i vassdragene og fleksibiliteten i kraftforsyningen, skriver energiministeren.
En del av samfunnskontrakten
Han mener at å ivareta miljøet i regulerte vassdrag er en del av samfunnskontrakten mellom staten, kraftprodusentene og lokalsamfunnene, som gjennom generasjoner har båret en stor del av konsekvensene av utbyggingene.
Aasland understreker samtidig at av de 70 årsverkene NVE bruker på konsesjonsbehandling, er det ikke flere enn 10 som brukes på vilkårsrevisjoner, men at disse også er tett integrert med nye konsesjonsbehandlinger.
– Hensynet til helhetlig vassdragsforvaltning gjør at NVEs medarbeidere ofte arbeider med vilkårsrevisjoner og ny utbygging og utvidelser i samme vassdrag parallelt. Dermed bidrar disse årsverkene også til ny effekt/produksjon ved at revisjonssaker og nye søknader ses i sammenheng, skriver Aasland.
Nytten skal overstige kostnaden
Energiministeren trekker også fram at de faktiske kravene i en vilkårsrevisjon som regel gir mindre krafttap enn de sjablongmessige beregningene i forkant og understreker at nytten av pålagte tiltak uansett alltid skal overstige kostnaden, både i form av tapt produksjon og redusert reguleringsevne.
– I flere revisjonssaker pålegges kun standardvilkår som ikke medfører tap i produksjon eller fleksibilitet, skriver Aasland.
Han er likevel klar på at revisjonsarbeidet ikke skal gå på bekostning av NVEs arbeid med ny utbygging, opprustning og utvidelse.
– NVE prioriterer derfor saker som kan bidra til større produksjon eller effekt, skriver Aasland.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Energidepartementet fjerner tvangsmulkten til Vikersund solkraftverk og slår fast at de ikke trengte konsesjon når de leverte på 400 volt, slik NVE hevdet.
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Bergen Vann er et av flere vannverk som utnytter mulighetene de har til å produsere litt småkraft på si. Turbinleverandørene merker økende interesse.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Hydro Energi var noen millimeter unna et totalt generatorhavari og sannsynlig brann på et ti år gammelt småkraftverk i Årdal i fjor høst.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
