Systemkostnadene økte til rekordhøye 6,3 milliarder
Statnetts systemtjenester kostet i fjor 6297 millioner kroner, mot 4482 millioner kroner i 2024.
Det går det fram av Statnetts resultatrapport for 2025.
Den desidert største utgiften ved driften av kraftsystemet var til tertiærreservene (mFRR). Disse kostet i fjor hele 4572 millioner kroner, en økning fra den tidligere rekorden på 2572 millioner kroner i 2024.
Primærreservene (FCR) endte i fjor med å koste 555 millioner kroner, så å si like mye som året før.
Sekundærreserver (mFRR) kostet i 2025 498 millioner kroner, mot 525 millioner kroner året før.
Lavere kapasitet
Statnett omtaler også tallene i sin årsrapport fra systemansvarlig til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om driften av kraftsystemet i Norge.
– Etter at flytbasert markedskobling kom på drift i oktober 2024, ble kraftsystemet bedre utnyttet, noe som fører til lavere kapasitet i nettet til utveksling av reserver og mer må kjøpes lokalt i hvert budområde, skriver Statnett i rapporten, som Energiteknikk har sett.
Samtidig bidrar økte kraftpriser til at også prisene på reserver blir dyrere, påpeker Statnett.
Billigere transitt
Kostnadene til spesialregulering endte i fjor på 422 millioner kroner, en økning fra 183 millioner kroner året før.
– Spesialreguleringskostnadene henger tett sammen med energisituasjonen, hvor spesielt tørre og våte perioder medfører behov for stor overføring i nettet og dermed regionale flaskehalser, forklarer Statnett i sin rapport til RME.
I fjor måtte Statnett betale 192 millioner kroner i transittkostnader, en nedgang fra 521 året før. Transittkostnader er kompensasjon til netteiere i andre land der kraften flyter gjennom ettersom dette beslaglegger overføringskapasitet i deres nett.
Les også:
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
