Rotvelt over grantrær i Lineas nett på Helgeland. (Foto: Frode Dorp / Linea)

Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.

– Dette handler ikke bare om nettselskapene. Det handler om hvor robust strømforsyning Norge skal ha i møte med et tøffere klima, sier daglig leder Steinar Benum i Linea i en pressemelding.

Når én storm gir kostnader på titalls millioner kroner, svekker det evnen vår til å investere i tiltak som faktisk gjør strømnettet mer robust. Det rammer til syvende og sist kundene og samfunnssikkerheten
Steinar Benum, Linea
Selskapet har allerede søkt om fritak for KILE-kostnadene på 28 millioner kroner etter romjulsstormen i fjor, som var en av de mest ødeleggende værhendelsene på Helgeland på mange år.

De samlede kostnadene ble på 50 millioner for selskapet.

Store ødeleggelser

Meløy Energi opplevde også det samme ekstremværet, med vindkast opp mot 50 meter per sekund og store ødeleggelser i strømnettet.

– Lineas søknad om kompensasjon etter romjulsstormen er ikke bare en enkeltsak – den bør være et utgangspunkt for å modernisere KILE-ordningen for fremtiden, sier Benum.

KILE-statistikken for i fjor viser at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor, noe RME sier skyldes ekstremværet Amy. I 2011 var det Dagny som hadde skylden.

Daglig leder Steinar Benum i Linea mener nettselskapene ikke kan skogrydde seg unna store kostnader ved ekstremvær. (Foto: Frode Dorp / Linea)

De to selskapene mener Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overforenkler utfordringene når den peker på skogrydding som tiltak for å forebygge avbrudd som følge av ekstremvær, som den har gjort overfor de to selskapene.

Administrernde direktør Einar Rosting i Meløy Energi. (Foto: Meløy Energi)

– Vi har doblet innsatsen på skogrydding og forebyggende tiltak de siste ti årene, nettopp for å redusere risikoen i strømnettet, sier administrerende direktør i Meløy Energi, Einar Rosting.

– Likevel ser vi at dette ikke er tilstrekkelig når ekstremvær først treffer. Under romjulsstormen var det vindkreftene i seg selv som tok ned infrastrukturen – ikke bare trær, legger han til.

Utenfor nettselskapenes kontroll

Når klimaendringer fører til mer ekstremvær, treffer ordningen i økende grad hendelser som ligger utenfor nettselskapenes kontroll, påpeker de to.

– Når én storm gir kostnader på titalls millioner kroner, svekker det evnen vår til å investere i tiltak som faktisk gjør strømnettet mer robust. Det rammer til syvende og sist kundene og samfunnssikkerheten, sier Benum.

De ser det også som problematisk at selve ordningen rammer kundene skjevt.

– I dag får alle kunder lik “kompensasjon” gjennom lavere nettleie – også de som aldri mister strømmen. Samtidig kan en kunde ute på øya Vega oppleve mange strømbrudd i løpet av et år, uten å få reell kompensasjon for belastningen. Det er ikke god kundebehandling, sier Benum.

Vil ha dispensasjon

Hvis regelverket ikke tilpasses, risikerer vi at mindre av pengene går til å styrke strømnettet – og mer til å dekke kostnader ingen kan kontrollere.
Einar Rosting, Meløy Energi
Foruten at ekstremvær og force majeure-hendelser må ut av KILE-ordningen, må RME også kunne gi dispensasjon ved ekstraordinære hendelser, argumenterer nettselskapene.

RME må også gå igjennom regelverket i lys av klimaendringer og økt risiko, og myndigheten må sørge for at tiltak som foreslås må være realistiske, gjennomførbare og samfunnsøkonomisk fornuftige, mener Benum og Rosting.

– Hvis regelverket ikke tilpasses, risikerer vi at mindre av pengene går til å styrke strømnettet – og mer til å dekke kostnader ingen kan kontrollere, sier Rosting.

Hvis ikke RME vil endre KILE-praksis, må myndighetene ta ansvar og legge til rette for tiltak som faktisk monner, krever de to.

– Det innebærer blant annet å avklare forholdet til ryddegater, grunneiere og naturvern, og sikre økonomiske rammer som gjør nødvendige tiltak gjennomførbare, fastslår Benum.

Derfor er utvidelse av ryddegatene krevende, ifølge Meløy Energi og Linea

  • Ryddegatene må mange steder dobles – eller mer – for å gi reell sikkerhet
  • Store arealer må tas fra grunneiere permanent, noe som vil møte betydelig motstand
  • Krever nye avtaler med et stort antall grunneiere
  • Begrenses av verneområder og strenge miljøkrav
  • Medfører svært høye kostnader – i praksis hundrevis av millioner kroner
  • Ender til slutt hos kundene gjennom økt nettleie

Les også:

Les også:

Les også:

Loading..