Lund: Datasenter-joker gir strammere kraftbalanse
Til tross for rekordhøy kraftproduksjon og et historisk høyt kraftoverskudd i fjor, mener NVE at Norge er på vei inn i år med strammere kraftbalanse.
– Norge har et høyt kraftoverskudd i dag, men vi regner med at det blir redusert fram mot 2030. Det kommer til lite ny kraftproduksjon, samtidig som forbruket vokser. Den store jokeren er datasentre. Kraftforbruket til datasentre kan komme til å øke mye de neste årene, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør, i en pressemelding.
Kraftproduksjonen i 2025 var på rekordhøye 161 TWh, mens kraftoverskuddet gjennom året var på 23 TWh, også det historisk høyt.
Attraktivt land for datasentre
NVEs nye analyser viser imidlertid at dette fort kan bli spist opp av den nye jokeren på forbrukssiden.
– Kraftforbruket til datasentre har økt fra nesten ingenting for få år siden til rundt 3 TWh i dag. I 2030 anslår vi at datasentre vil bruke rundt 8 TWh, men det kan bli enda mer, sier Lund, og peker på at den store datasenterveksten er en global trend som vil treffe Norge hardt.
Det vil sette særlig et allerede presset kraftnett ytterligere på prøve, mener NVE.
– Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har lave kraftpriser, et kaldt klima og politisk stabilitet. Trolig vil mangel på nettkapasitet bli den viktigste begrensende faktoren for veksten i datasentre i Norge de neste årene, sier Lund.
Sårbart med lavt kraftoverskudd
Til tross for veksten i forbruket vil Norge fortsatt ha et kraftoverskudd i 2030, anslår NVE, men det vil bli mindre og falle fra 15 TWh i et normal år nå, til 4 TWh.
Denne trenden gjør kraftsystemet mer sårbart, påpeker NVE-sjefen.
– Med et lavere kraftoverskudd må Norge importere mer kraft gjennom året. Det vil gi oss høyere strømpriser og gjøre oss mer sårbare for værvariasjoner og uforutsette hendelser, både i og utenfor Norge, sier Lund.
Ny produksjon kommer for sent
NVEs analyser viser at kraftproduksjonen i Norge vil øke etter 2030, men direktoratet understreker at det ikke er tilfellet for perioden fram til tiårsskiftet, som vil bli preget av betydelig forbruksvekst, økende regionale forskjeller i effektbalanse og et voksende behov for nye nettanlegg og reinvesteringer.
Norge vil altså slite med et etterslep i utviklingen av både ny produksjon og nettkapasitet.
– Det kraftsystemet vi har i dag, er i stor grad resultatet av beslutninger tatt for flere år siden. Tilsvarende vil de valgene vi tar i dag om kraftnett, ny produksjon og nytt forbruk forme hva slags kraftsystem vi har om noen år, påpeker Lund.
Ledige stillinger
Les mer:
Energidepartementet vil ha svar innen en måned om hvordan en mer effektiv behandling av høyspente nettanlegg i næringsområder kan gjennomføres.
Hvis Statnett ikke klarer å tilknytte modne prosjekter, må selskapet søke dispensasjon fra tilknytningsplikten, skriver RME og stiller en rekke spørsmål ved tilknytningsstansen i nord.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Etter nøyere fonetiske og visuelle vurderinger har RME kommet fram til at TNett og Telemark Kraft er tilstrekkelig forskjellig til at nettselskapets nye navn kan godkjennes.
En sak bør ikke ligge i bero i tre måneder i påvente av at samtlige fagressurser er tilbake fra ferie, fastslår RME og gir Dalane Kraft medhold i tilknytningssak.
En rivende utvikling innen vern- og kontrollsystemer har gjort det mulig å drifte transformatorstasjoner på en måte som møter nye produksjons- og forbruksmønstre.
Statnett har brutt tidsfristen for prekvalifisering av Gridcores batteri på Treklyngen for FCR, varsler RME, men Gridcore er kritisk til forutsetningene myndigheten legger til grunn.
Rigid styring av Statnetts tilknytningskø gjør at tilgjengelig kapasitet som kunne vært utnyttet, blir stående ubrukt i flere år, advarer kalkprodusenten SMA Mineral i Mo i Rana.
