Automatisert balansering gir mer enn bare god frekvens
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Av Elisabeth Østreng, Statnett
I Energiteknikk 13. mai har Bjørn Bakken i Aneo mange vektige refleksjoner rundt automatisert balansering av kraftsystemet og den fundamentale transformasjonen systemdriften har gjennomgått de siste årene. Han stiller samtidig spørsmål om prisen er for høy.
Selv om vi deler mange av betraktningene knyttet til balanseringen, ønsker vi likevel å nyansere bildet som tegnes i artikkelen av årsaken til kostnadsøkningen i systemdriften, og hva vi får igjen for overgangen – i tillegg til bedre frekvens.
Nødvendig automatisering
Omstilling av kraftsystemet pågår for fullt. Endringer i produksjon og forbruk skjer raskere, og det er større og hyppigere endringer i strømflyt mellom områder. For å håndtere dagens kraftsystem og legge til rette for den utviklingen vi ser framover, har det vært nødvendig med automatisering av systemdriften.
Bakken trekker frem bedre frekvenskvalitet, og dermed bedret driftssikkerhet, som resultatet denne automatiseringen. Dette er en forbedring vi alle kan og bør være stolte av å ha fått til. Samtidig har balansekostnadene økt mye, og både markedsaktører og Statnett må håndtere en ny type volatilitet i balansemarkedene.
Kostnadene var allerede store
Reservevolumene og systemdriftskostnadene økte betydelig allerede før den store overgangen til automatisert balansering (mFRR EAM) i mars i fjor. En del av forklaringen er at kraftprisen har økt betydelig fra 2020. Kraftprisen påvirker prisene i kapasitetsmarkedene og dermed systemdriftskostnadene.
I tillegg kommer volumøkningen som følger av blant annet av områdevis balansering det siste året, som Bakken er inne på. Her er det viktig å minne om at områdevis balansering og dermed krav til å sikre reserver i hvert område henger tett sammen med overgangen til flytbasert markedskobling i Day Ahead-markedet.
Gjennom flytbasert markedskobling klarer vi å utnytte kraftsystemet mye bedre, ved å la markedet hensynta en mer detaljert fysisk representasjon av nettet. Resultatet er høyere kapasiteter i day-ahead markedet. Det har gitt økt flyt, lavere prisforskjeller og høyere samfunnsøkonomisk nytte.
Må kjøpe mer reserver
Samtidig er en konsekvens av at nettet utnyttes bedre, at det ikke er mulig å dele reserver mellom områder i samme omfang som tidligere. Vi må altså kjøpe mer reserver for å håndtere ubalanser og feilhendelser der de oppstår.
I forbindelse med overgangen til mFRR EAM ble det også kjøpt inn spesielt mye reserver for å sikre driften dersom det oppsto problemer. I ettertid har vi brukt mye tid på å finne et riktig nivå for innkjøp, der kostnader holdes nede samtidig som risiko i drift er på et forsvarlig nivå.
Gevinstene vanskelige å tallfeste
Det er vanskelig å kontinuerlig tallfeste de samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse, slik økning i systemkostnader kan tallfestes. At gevinstene er betydelige, er likevel hevet over enhver tvil. Dette ble også vist i parallellkjøringen før idriftsettelse av flytbasert markedskobling.
Et annet poeng er at overgangen til områdevis balansering speiler den faktiske kostnaden ved ubalanser bedre og mer presist, og dermed gir bedre signaler til marked og Statnett. Tidligere ble det forutsatt at reservene kunne utnyttes på tvers i Norden, uten å kalkulere om det var tilgjengelig kapasitet i nettet. Nå aktiveres billigste tilgjengelige bud på tvers av budområder i sanntid, forutsatt tilgjengelig nettkapasitet.
Ingen er tjent med uforutsigbarhet
Til slutt vil jeg si at det gjør inntrykk når Bakken forteller at risikoen for store prisutslag gjør folk nervøse for å gå på jobb.
Uforutsigbarhet og ekstreme prisutslag er ingen tjent med. Jeg vil berømme innsatsen markedsaktørene legger ned for å tilpasse seg en ny hverdag. Statnett jobber også knallhardt med å optimalisere prosesser, løsninger og virkemidler i balanseringen.
Vi ønsker å legge til rette for god dialog og informasjonsutveksling med kraftprodusenter og andre aktører. Vi hører absolutt oppfordringen fra Bakken og bransjen om å fortsette dette arbeidet.
Elisabeth Østreng er direktør for utvikling av reserver og marked i Statnett.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
