Statnett advarer om tilknytnings-stopp for stort industriforbruk
Oppfordrer myndighetene til å vurdere regelverket for tilknytningsplikt, eller enda mer aktivt tilrettelegge for ny kraftproduksjon i hele landet.
Øyvind Zambrano Lie
«Statnett vil med dette brevet orientere energimyndighetene om betydelige utfordringer som kan ventes i kraftsystemet om få år», advarer konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett i et brev til Olje- og energidepartementet som Energiteknikk har sett.
Statnett peker i brevet på at de i sin kortsiktige markedsanalyse i november varslet at den nasjonale energibalansen forventes å bli negativ om fire år, i 2027, som følge av en kraftig økning i forbruket og lite ny kraft inn i systemet.
Kraftprisen vil variere betydelig mer enn før, og periodevis nå svært høye nivåer, advarer Statnett.
Selskapet peker på at de og de andre nettselskapene har tilknytningsplikt så lenge det er nettkapasitet, men at «ingen har plikt til å produsere mer strøm».
«Kun et fåtall konkrete produksjonsprosjekter er innmeldt til Statnett», advarer Statnett.
Tilknytningsstopp for industri
Ifølge Statnett vil både eksisterende og nye forbruksaktører fremover i større grad måtte redusere forbruket som følge av høye priser.
«Alternativet er at Statnett som systemansvarlig i korte perioder må sørge for at forbruk reduseres enten gjennom balansemarkedet eller med tvangsmessige virkemidler. Hvis vi over tid vurderer at markedet ikke gir den nødvendige prisrespons, slik at forsyningssikkerheten trues, vil vi trolig på et tidspunkt måtte innføre tilknytningsstopp for stort industriforbruk i deler av landet», advarer selskapet.
Fra en annen tid
Statnett påpeker at bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet.
«Situasjonen er nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon. Vi anbefaler derfor at myndighetene vurderer regelverket i lys av denne endrede situasjonen – eller enda mer aktivt tilrettelegger for ny kraftproduksjon i hele landet», skriver Statnett.
En egnet anledning for en slik vurdering kan være i tilknytning til oppfølgingen av Energikommisjonens arbeid, påpekes det.
Etterlyser effektutvidelser
Hovedutfordringen i årene framover blir ifølge Statnett å sikre effektbalansen i kuldeperioder med lite vindkraftproduksjon i Nord-Europa. Da vil kraftprisen bli svært høy.
«For å håndtere situasjonen på sikt, må effektbalansen styrkes. Den åpenbart beste løsningen for Norge er å øke tilgangen på effekt fra vannkraftverkene (gjennom effektutvidelser), i tillegg til at forbruket må bli mer fleksibelt (prisfølsomt)», skriver Statnett.
Får ikke dekket forbruket
Statnett advarer særlig mot situasjonen på Østlandet (NO1), i Midt-Norge (NO3) og i Nordre Nordland, Troms og Finnmark (nordre del av NO4).
«I disse områdene er det relativt lite regulerbar kraftproduksjon, og betydelige forbruksplaner. Hensyntatt forventet forbruksvekst de nærmeste årene, vil det i perioder ikke være mulig å levere energi til alle forbruksønsker i områdene. I slike perioder vil summen av tilgjengelig produksjonskapasitet og mulighet for «import» fra naboområder, ikke være stor nok til å dekke alt forventet forbruk», skriver Statnett.
