Obligatorisk energikartlegging for store forbrukere
– Vi har tydelige forventninger til at de som bruker mest energi tar et særlig ansvar, sier energiminister Terje Aasland.
Regjeringen vil at de foretakene som bruker mest energi skal rette en særlig oppmerksomhet på å bruke energien på en mest mulig effektiv måte, og har sendt på høring et forslag til forskrift om krav til regelmessige energikartlegginger.
Energikartlegginger gir oversikt over energibruken og mulige lønnsomme energieffektiviseringstiltak. I forskriftsforslaget presenteres to alternative innslagspunkt for hvilket energiforbruk som utløser krav om kartlegging på henholdsvis 2,5 GWh og 1 GWh per år, og energidepartementet ber spesielt om høringsinnspill til disse alternativene.
Tydelige forventninger
I forskriften foreslås også krav om at det skal utarbeides en gjennomføringsplan som legges frem for foretakets ledelse, og at foretakene skal være åpne om kartleggingens funn og gjennomføring av tiltak.
– Regjeringen jobber langs flere spor for å få på plass mer kraft i årene frem mot 2030, og energieffektivisering er en sentral del i denne satsingen. Vi har tydelige forventninger til at de som bruker mest energi tar et særlig ansvar. Regjeringen vil at alle lønnsomme energitiltak kommer på bordet, og jeg har stor tro på at langt flere tiltak da vil iverksettes, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Gjennomføringsplan
Forskriftsforslaget supplerer et krav i energiloven om regelmessig energikartlegging i store foretak.
– Regjeringen er opptatt av at lønnsomme tiltak ikke bare kartlegges, men også iverksettes, sier Aasland.
Forskriftsforslaget legger også opp til at kartleggingen skal identifisere muligheten for kostnadseffektiv produksjon av fornybar energi til egen bruk, og muligheten til å utnytte overskuddsvarme.
Regjeringen sendte nylig forslag til forskrift om utnyttelse av overskuddsvarme på høring, som også er en del av dette arbeidet.
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
