Riksrevisjonen kritiserer svak samordning i klimapolitikken

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan departementene i Norge styrer og samordner arbeidet for å nå de lovfestede klimamålene.

– Vår undersøkelse viser at samordningen er for svak. Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Regjeringen har skapt flere samordningsarenaer, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at det gjenstår mye før disse fungerer som forutsatt.

– Klimaproblemene har vært kjent i en årrekke. Det er en av våre største samfunnsutfordringer og krever en omfattende omstilling. Da er det kritikkverdig at samordningen mellom departementene som har ansvaret for å få ned Norges klimagassutslipp, er for svak, sier Schjøtt-Pedersen.

Usikre klimakvoter

Kritikkverdig er Riksrevisjonens nest strengeste kritikk, og brukes når de finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Norge ser ut til å nå det lovfestede klimamålet for 2030 blant annet gjennom kjøp av klimakvoter, men undersøkelsen viser at det framover er usikkert hvordan tilgangen på kvoter vil bli og hvor mye de vil koste.

Regjeringens klimastatus og -plan beskriver i stor grad mulige virkemidler for å redusere utslipp. Men virkemidlene er i mange tilfeller ikke konkretisert, og det framgår ikke når de skal gjennomføres. Det øker ifølge Riksrevisjonen risikoen for at viktige prosesser ikke får den nødvendige fremdriften.

Bygge- og anleggsplasser

Et illustrerende eksempel på manglende fremdrift er ifølge Riksrevisjonen klimakrav til bygge- og anleggsplasser, som er vesentlige utslippskilder for klimagasser. Ifølge Regjeringas klimastatus og -plan er dette et prioritert område.

– Vår gjennomgang viser at regjeringen satte i gang utredninger høsten 2020, men at de først i mars 2023 varslet at de vil sende et forslag på høring om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Det har fortsatt ikke kommet noe høringsforslag. Så god tid har vi dessverre ikke, sier Schjøtt-Pedersen.

Få konkrete krav

Klimamålene er felles nasjonale mål som alle departementer skal samarbeide om å nå. Dette forutsetter at de oppfattes som forpliktende av hvert enkelt departement. Undersøkelsen viser imidlertid at viktige sektordepartementer stiller få konkrete krav til underliggende etater om hvordan de skal jobbe med å redusere klimagassutslippene innenfor sine ansvarsområder. Det handler i stor grad om at direktoratene skal legge til rette for, rapportere og utarbeide analyser på klimaområdet.

– Vi mener mangelen på forpliktende mål innenfor de ulike ansvarsområdene, svekker departementenes opplevde klimaforpliktelser. Det kan føre til at klimaarbeidet ikke rettes nok mot virkemidler og tiltak som faktisk reduserer klimagassutslipp, sier Schjøtt-Pedersen.