Norge gir mer strømstøtte til Ukraina
Norge vil støtte Ukraina med 1,1 milliard kroner for å sikre ukrainsk kraftforsyning.
Ifølge nye anslag er mer enn 50 prosent av strømproduksjonen i Ukraina ødelagt, skriver den norske regjeringen i en pressemelding. Det nye norske bidraget skal hjelpe Ukraina i gjenoppbyggingen av kritisk infrastruktur.
– Vi har tett dialog med Ukraina om hvordan midlene best kan brukes. Det er de som kjenner behovene best. Men det er viktig å komme raskt i gang med å reparere infrastrukturen, før vinteren kommer. Med denne støtten ønsker Norge å bidra til å dempe skadeomfanget og sikre strøm i Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre i meldingen.
Det er allerede avklart at 120 millioner kroner blir kanalisert gjennom FNs utviklingsprogram UNDP. De skal gå til å reparere energiinfrastruktur for å levere strøm til området rundt Kharkiv, som har vært særlig hardt rammet av russiske angrep denne våren. Det har ført til store skader på anlegg og installasjoner som leverer strøm.
Som en del av Norges støtte skal sju sykehus i Kharkiv vil få installert solcellepaneler, noe som sikrer strømforsyning til kritiske avdelinger som fødsels- og kirurgiavdelinger.
– Vi hører i dag om at selv i de varmeste månedene i året, må befolkningen i Kharkiv spare strøm på natten. Også i Kyiv og store deler av resten av landet er det nå i sommer regelmessige strømutkoblinger for å spare til vinteren. Tenk på hvordan det blir til vinteren. Det er kalde og tøffe vintre i Ukraina og det er avgjørende at folk har tilgang på strøm og varme, sier utenriksminister Espen Barth Eide i meldingen.
I 2022 ga Norge 2,1 milliarder kroner til energisektoren i Ukraina, og i fjor 1,9 milliarder kroner.
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
