Advarer mot ønsketenkning og teknologioptimisme

– Havmøller mener jeg er et risikofylt prosjekt. Jeg tror vi trenger den, men det er mange usikre forhold ved det, spesielt når det gjelder flytende havvind, påpekte Cicero-forsker Asbjørn Torvanger i en debatt på Arendalsuka tirsdag.

– Det er ganske mye ønsketenkning og teknologioptimisme. Mange forventer at fornybar energi vil bli billigere framover. Jeg er slett ikke sikker på det, fortsatte han.

Lobbyisme

Torvanger advarte mot at staten går inn og avgjør hvilke spesifikke teknologier som fortjener støtte.

– Staten er ikke nødvendigvis er god til å velge de beste teknologiene, og vil være utsatt for lobbyisme. Norge har satset veldig på havmøller, batterier og hydrogen, som i dag er avhengig av offentlig støtte. Dette kommer til å bli dyrt, det er risikofylte prosjekter. Vi kan håpe at kostnadene vil gå ned, men det er veldig utfordrende, og jeg er skeptisk til at staten skal gå veldig spesifikt inn på å støtte grønne teknologier. Jeg tror næringslivet som regel er best til å velge de mest lovende satsingene. Men vi må ha fornuftige rammer som gjør at næringslivet blir stimulert til det, sa Torvanger.

Han har ikke overdreven tro på at hydrogen.

– Hydrogen er energikrevende å produsere, og det er ikke alltid du kan få stor effekt ut av bruken av hydrogen. Man må ha lav pris på kraft og lav pris på naturgass for å produsere hydrogen. Så min oppfatning er at hydrogen bare er interessant i noen transportsegmenter og i noen industriprosesser, sa Torvanger.

Advarer mot hastverk

Han advarte mot å gjennomføre endringene for fort.

– Hvis du forsøker å gjennomføre en rask omstilling, kan for stort hastverk bli lastverk. Det kan bare gjennomføres i den grad man får med seg folk og næringsliv. Hvis ikke, kan man få en «rebound», fordi det kan gi redusert levestandard og redusert industriutvikling, spesielt når andre land ikke følger opp i samme grad som for eksempel Europa. Den grønne omstillingen må oppfattes som legitim. Det krever også at du har en rimelig tilsvarende utvikling i andre land når det gjelder å oppfylle Parisavtalen og andre klimamål. Tenk på det som en dugnad. Norge har 1 promille av de globale utslippene, mens Europa nå ligger på 7 prosent, påpekte Torvanger.

Vill vest

Forskeren oppfordret til å forsøke å bruke energi mer effektivt istedenfor å bare ønske mer og mer energi.

– Det er litt «vill vest-holdning» her, at det alltid er en «new frontier», og at du kan bygge ut mer og mer. Men vi må tenke mer sirukulærøkonomi. Det finnes grenser, og vi må bruke de ressursene vi har, også på energiområdet, sa Torvanger.

Umoden teknologi

I et intervju med Energiteknikk utdyper han sine tanker om Norges klimasatsing.

– Tror man for mye på havvind og kaster for mye penger etter det?

– Jeg mener man skal utvikle nye grønne teknologier, inklusive havvind. Men det er slik at spesielt flytende havvind som er mest aktuelt i Norge, er en umoden teknologi, og vi vet ikke hvor langt vi kan komme i utviklingen av den teknologien, og da tenker jeg spesielt på hva dette kommer til å koste totalt sett over tid. Det handler om at det er komplisert å bygge denne type vindturbiner, og det gjelder også hvor lang levetid de vil få, sa Torvanger.

I tillegg påpeker han at verdien av kraften som skal produseres, er usikker.

– Den er variabel, avhengig av vinden, og hvis veldig mange bygger ut fornybar energi, for eksempel havmøller, så vil det presse prisen ned.

Tidlig satsing kan bli dyrt

– Men havvindnæringen argumenterer for at myndighetene må gi masse støtte nå, fordi etter hvert vil kostnadene, som riktignok er høye nå, gå ned.

– Det mener jeg er en veldig skjev framstilling. Det er riktig at man går inn i en lærekurve som gir reduserte kostnader. Problemet er at hvis man er tidlig inne i å utvikle en teknologi og gjøre den moden, tar man også større risiko. Det er større sjanse for at det i framtida ikke blir en verdifull teknologi, fordi den viser seg å være for dyr, og at det kommer ny teknologi som utkonkurrerer den. Man tar altså betydelig større risiko.

Kritisk til Haga-argumentasjon

– I et innlegg her på Arendalsuka i går kveld sa Fornybar Norges Åslaug Haga at vi har brukt 34 milliarder kroner på ett år på strømstøtte, og at vi da også må kunne bruke noen titalls milliarder også på å utvikle havvindnæringen. Hva synes du om en sånn argumentasjon?

– Jeg liker ikke den argumentasjonen. Det er å sammenligne epler og bananer. Grunnen til at man har kraftstøtten bare fordi vi historisk har hatt lave kraftpriser i Norge, og det var veldig vanskelig å få folk og næringsliv til å omstille seg til en så kraftig prisvekst, så det var politisk nødvendig. Det man må sammenligne støtte til havvind med, er andre typer teknologier, for eksempel energieffektivisering, for eksempel å bygge ut solenergi osv. Man burde gjort støtten litt mer åpen, på flere teknologier.

Ønsker mer energieffektivisering

– Du sa i ditt innlegg at naturen har blitt en salderingspost, og tok til orde for å satse på energieffektivisering. Men monner energieffektivisering for å nå klimamålene?

– Det spørs hvor mye energi du trenger i framtida. Ettersom vi har vært vant til lave priser, bruker vi unødvendig mye energi på veldig mange områder. Det er et stort potensial for energieffektivisering. NVE sier vel 7 TWh, mens NTNU var vel oppe i 20 TWh i bygningsmassen. Det tar selvsagt tid. Men på lengre sikt, er det snakk om 20-30 TWh. Vi er nødt til å bli flinkere til å utnytte det, sier Torvanger.

Stiller feil spørsmål

Forskeren er også skeptisk til prognosene som lages for energibehov framover.

– Da spør man kanskje industri og næringslivet hva de ønsker, men det man må spørre etter, er hva aktører er i stand til og villige til å betale for strømmen. Er de i stand til å betale ei krone, to kroner eller tre kroner for kilowattimen. Og da bør man få ulikt svar. Men i dag har jeg inntrykk av at alle sier «vi trenger all den energien vi kan få» uten å svare på hvor mye de vil betale for den.

Klimasynd

– Folk argumenterer ofte med at Norge er så rike at vi derfor må gå foran og at klimaendringene kan bli så alvorlige at vi som har penger må gjøre veldig, veldig, veldig mer enn alle andre. Hva synes du om det utgangspunktet?

– Ja, jeg synes vi skal gjøre mer enn andre, både fordi vi er rike og på grunn av vår «klimasynd» innenfor olje og gass. Men jeg synes at vi i større grad enn i dag bør støtte utvikling av grønn teknologi og grønn utvikling i de fattige landene. Da vil vi oppnå mer enn om vi skal gjøre det aller meste innenfor Norges grenser. Det er fordi det vil skape oppslutning om den felles klimadugnaden, Parisavtalen osv., og man unngår at disse landene velger en fossilintensiv vei framover. På denne måten kan man også få til en generell utviklingseffekt i fattige land. Så jeg mener Norge burde satse mer på det. Vi har som kjent et oljefond og muskler til det, hvis vi vil, sier Torvanger.