Kommunene frykter å tape på effektprosjektene

Oppdatert med kommentar fra Statkraft.

– Vi har effektoppgraderinger i kjømda, og der ser vi problemer med at kommunene ikke skal være med på verdiskapingen, men bli straffet for det. Det er den store frykten, sa ordfører Vegard Bjørnevik (H) i Kvinnherad kommune på et seminar under Arendalsuka onsdsag.

Det er Statkrafts Mauranger 2-prosjekt, med en effektøkning på 630 MW, han snakker om. Prosjektet omfatter også bygging av pumpestasjoner.

– Investeringene er store, men øker ikke produksjonen, kun effekten. Slik skattestystemet er, kan dette slå feil ut, ved at vi som kommune får mindre inntekter. Jeg tror ikke man får kommunene med seg hvis de ikke får være med på oppsiden, det er snakk om store naturinngrep, sa Bjørnevik.

– Vil tape store summer

Ordføreren i Kvinnherad forklarer problemet overfor Energiteknikk.

– Skattesystemet er ikke tilpasset de nye effektoppgraderingene, og skaper en veldig usikkerhet for kommuner som oss, sier Bjørnevik.

– Det blir veldig mange usikkerhetsmomenter når kun effekten økes og ikke produksjonen. Inntektene fra eiendomssaktt, naturressursskatt og produkjsonsskatt øker da veldig lite. Siden investeirngskostnaden er så stor, får selskapene trekke fra en del i driftsfasen til verket. Så det kan hende at vi får litt økte inntekter i starten, og så vil det gå veldig nedover. Vi har regnet på det, og har både tall som sier at vi vil tape store summer i levetiden til effektverket, og så har vi tall der det regnes hjem med et lite overskudd. Men det er en vanvittig usikkerhet, sier Bjørnevik.

– Blodig urettferdig

Regelverket er blant annet avhengig av fremtidig strømpris, noe kommunen naturlig nok ikke kjenner.

– Slår alle ting feil ut, får vi negativ effekt på eiendomsskatten spesielt. Det synes vi er blodig urettferdig når de gjør en stor investering som de tjener mye penger på. Det er snakk om milliardinvesteringer og anleggsvirksomhet i flere år. Det er krevende for lokalsamfunnet. I tillegg kommer oppgradering av linjer i området. Det vil bli et veldig press på et lite og sårbart bygdesamfunn. Vi er nødt til å føle at vi får noe igjen for et slik inngrep, sier ordføreren.

Han mener en løsning kan være å øke makstaket på eiendomsskatt, som ifølge ordføreren ikke har vært indeksregulert siden 2013.

– Både makstaket, og det at grunnrenteskatten, som er en skatt på superprofitt, trekkes fra på eiendomsskattegrunnlaget, gir en overføring fra kommunene til kraftselskapene, og det synes vi ikke er rett. Det blir et lappeteppe av et regelverk som ikke henger sammen med den nye effektteknologien i vannkraften, sier Bjørnevik.

Vurderer Mauranger-nei

– Har dere fått signaler fra myndighetene om at dere kan vente noen endring?

– Nei, vi jobber med det. Signalene fra Høyre, som jeg representerer, er at vertskommunene skal bli tilgodesett, og det mener de fleste partier. Men det ender ikke opp i konkrete forslag. For min del jobber vi mot programprosessene med konkrete forslag.

– Hvis det ikke blir noen endring, blir det da noen utbygging av Mauranger 2?

– Den store frykten er at vi må sette foten ned hvis vi ikke klarer å regne det hjem. Nå venter vi på oppdaterte tall. Vi har en utrolig dyktig økonomisjef, og de neste ukene kommer vi til å gå innstilling til kommunestyret om hvordan vi stiller oss i saken. Vi har ikke lyst til å si nei til dette, vi mener det er et godt og viktig prosjekt. Det er urettferdig hvis vi kommer dårligere ut enn utgangspunktet. Da er det bedre for oss at de bare driver med konsesjonen som allerede er der, sier ordføreren.

Pressekontakt Knut Fjerdingstad i Statkraft opplyser til Energiteknikk at selskapet har tett dialog med Kvinnherad kommune, og at deres beregninger viser at kommunen ikke vil tape på Mauranger 2-prosjektet, men tvert imot få ytterligere inntekter sammenlignet med inntektene fra dagens Folgefonn-regulering. Fjerdingstad sier Statkraft ønsker stabile rammevilkår for vannkraft og ikke ønsker endringer i skatteregelverket, men at man holder på dagens system.

LVK vil ha nasjonal ordning

Jon Rolf Næss, leder i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), advarte også om saken under en av de mange debattene i Arendal.

– Med pumpekraft vil kommunene sitte igjen med svært lite, og kanskje til og med komme negativt ut økonomisk med de store prosjektene. Dagens skatteregime er laget for gårsdagens behov. Det må man gjøre noe med. Kommunene må få kompensert for de store nye investeringene og inngrepene. Spørsmålet er hvordan. Jeg har ikke svar på det her jeg står nå, men det må gjøres noe. Det må komme på plass en nasjonal ordning som kompenserer for inngrepene. Hvordan den skal innrettes, må bransjen og kommunene være med å utforme. Da slipper ordførerne i Bykle og konsernledelsen i Å Energi å sitte å «trette» om bilaterale avtaler. Sentrale myndigheter må få på plass ordningene, sa Næss.

– Det må ryddes opp

Energiteknikk skrev om saken også under Arendalsuka for et år siden. Da virket problemstillingen ganske fersk, men Frps Terje Halleland lovet å gjøre sitt til å så raskt som mulig gjøre «endringer i åpenbare feil i skatteordninger» som bremser effekt- og pumpekraftutbygging.

På årets Arendalsuke er problemet blitt tatt opp på flere arrangementer, og under en av seansene ble Halleland igjen spurt om dette er et spørsmål han vil bore mer i.

– Absolutt. Jeg tror bekymringen skaper usikkerhet rundt inntektsforholdene framover. Dette må ryddes opp i, sa Halleland.

På spørsmål fra Energiteknikk om hva som har skjedd politisk med saken det siste året, svarer Halleland dette.

– Problemstillingen blir klarere og klarere. Hadde vi sittet i regjering i dag, hadde vi nok prøvd å finne måter å gjøre det på. Men det viktigste nå er at bransjen selv går videre med saken. Jeg vet at dette er ting de jobber med. Vi kan ikke ha den usikkerheten som er nå, det må ryddes vekk, slik at du får velvillige kommuner som gjør at prosessene går raskere, sa Halleland.

Kjenner seg ikke helt igjen

Leder for energimarked i Norsk Hydro, Per-Eilert Vierli, sa seg i en debatt enig i at regelverket skaper usikkerhet for vertskommunene.

– Og da kommer man ikke videre. Vi har en kompleksitet i systemet som gjør litt vanskelig å forstå. Men vi kjenner oss ikke nødvendigvis igjen i bildet som enkelte kommuner trekker opp om at de mener de taper på disse prosjektene, men det kan være prosjektspesifikke ting rundt det. sa Vierli.

Advarte mot økt skattebyrde

Konsernsjef i Å Energi Steffen Syvertsen virket åpen for endringer, men advarte mot å pålegge kraftselskapene økt skattebyrde.

– Med modellen med konsesjonskraft og inntekten til de lokale kommunene i dag vil de faktisk ikke vil få veldig mye igjen hvis vi skulle investere i stor pumpekraft. Og vi vil gjerne at vertskommunene, der vi gjør inngrep, får noe igjen. Problemet er at hvis dette bare legges på toppen, på skattene vi allerede har, blir ikke dette lønnsomt, og da blir det ikke bygget. Vi må finne modeller som gjør at vertskommunen opplever at de får noe igjen for ulempene, men at ikke den totale skattebyrden for kraftselskapene øker, sa Syvertsen.

ED: Viktig med stabilt rammeverk

Rett før energiminister Terje Aasland (Ap) skulle på scenen til nok en debatt i Arendal, tar han seg tid til å svare på spørsmål om saken fra Energiteknikk.

– Er det grunn til å endre regelverket for å sikre at kommunene blir sittende igjen uten penger ved store effektprosjekter?

– De sitter ikke igjen uten penger. Vi er veldig opptatt av at de som har stilt fossefall eller areal til disposisjon, skal sitte igjen med en andel av den verdiskapingen. Det stadfestet vi sist i forbindelse med kommuneøkonomiopplegget, hvor vi fikk til en god løsning som blant annet LVK ga sin tilslutning til. Så er jeg veldig opptatt av at vi ikke skal endre rammebetingelsene for nettopp det vi trenger veldig i tiden framover nå, nemlig oppgraderinger i vannkraften som gjør at vannkraften spiller som hånd i hanske med uregulerbar kraft.

Møter kommunene

– Så du tror effektutbyggingene som er planlagt, lar seg gjennomføre og at kommunene tjener penger med regelverket vi har i dag? De frykter blant annet at produksjonen går noe ved pumpekraftutbygginger, og at avskrivninger gjør at inntektene fra eiendomsskatt blir lavere…

– Jo, men det er jo i en periode hvor du har gjort disse investeringene. Jeg er klar over hva de kommunene er opptatt av. Vi skal ha møte med flere av dem nå. Men jeg er veldig opptatt av å si at nå har vi laget et rammeverk for stabilitet rundt vannkraft og videre investeringer i både vind og vann, og det er viktig at det blir bevart, sier Aasland.

Begrenset volum

Energiteknikk hadde tidligere på dagen stilt spørsmål om saken til Energidepartementet, og statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) gir oss denne mer utfyllende kommentaren via departementets presseavdeling:

«Regjeringen er opptatt av at vannkraftutbygging, også i form av O/U skal komme vertskommuner til gode. Virkningene for vertskommunene er at de på generell basis sikres en del av verdiskapingen fra vannkraftproduksjon gjennom naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. De fleste av disse ordningene fungerer slik at når kraftproduksjonen økes så får kommunene en del av de økte inntektene. Inntektene til kommunene varierer fra år til år, bl.a. på grunn av variasjon i kraftpriser. Virkningene for konsesjonskraft og -avgift til kommunene må vurderes i den enkelte sak, hvor departementet som regel fatter vedtak etter innstilling fra NVE.

Vi legger ikke opp til endringer i inntektsregimet nå, samtidig er effektoppgraderinger med pumpekraft er en produksjonsform vi så langt har begrenset volum av i Norge og behandling av sakene framover vil gi oss nyttig kunnskap om hvordan dagens inntektsregime for konsesjonskraft virker i disse sakene».