NVE sår tvil om havvind-lønnsomheten

Torsdag la NVE fram en ny analyse av utviklingen i kraftmarkedet fram til 2050. Der påpekes det at havvind-kostnadene de siste årene har økt.

– Basert på det vi vet i dag om kostnader for havvind og utviklingen i landene rundt oss, kan det bli utfordrende å skape en lønnsom drift for norsk havvind mellom 2040 og 2050, med mindre vi ser en dramatisk teknologiutvikling eller kostnadsfall på dette området, skriver direktoratet i sin rapport.

Ifølge rapporten vil Norge kun få 29 TWh havvind til 2040, og ingen ytterligere økning fram til 2050.

På dypt vann

Det understrekes at flere av de utpekte områdene for havvind i Norge ligger langt fra land og på dypt vann.

– Gunstigere forhold i resten av Norden og Europa gjør at prosjektene i disse landene kan bli mer konkurransedyktige enn de norske, skriver NVE.

I analysen har NVE sett på hvordan lønnsomheten til norsk havvind varierer med ulike forutsetninger om havvindutbygging, handelskapasitet og forbruksvekst.

– I de aller fleste tilfeller oppnår norsk havvind for lave priser til å dekke sine kostnader over levetiden. Våre simuleringer tyder altså på at en stor utbygging av havvind i Norge uten offentlig støtte, forutsetter en betydelig høyere forbruksvekst enn det vi har lagt til grunn i vårt basisscenario, skriver NVE.

– Øker støttebehovet

NVE har lagt til grunn at havvindkapasiteten i Europa, inkludert Norden, øker til omtrent 248 GW i 2050, nesten 60 GW opp fra 2040. I 2050 tilsvarer dette en produksjon på omtrent 960 TWh.

Dersom landene rundt oss, både i Norden og ellers i Europa, bygger ut havvind til en lavere kostnad enn oss, vil dette være med på å trekke ned prisnivået i kraftmarkedet, noe som igjen kan øke støttebehovet for norsk havvind.

– En lønnsom utbygging av norsk havvind vil dermed kreve at kraftprisen i Norge er høyere enn i landene rundt oss, som i en situasjon med kraftunderskudd i Norge. Alternativt må teknologikostnaden for flytende havvind falle betydelig og falle sterkere enn markedsprisen på kraft, skriver NVE.

– Dersom havvindprosjektene ikke finansieres av statlige subsidier, er de avhengig av høye kraftpriserfor å dekke sine kostnader, skriver NVE.

Kraftoverskudd og prisnedgang

Analysen tyder ifølge NVE på at en utbygging i takt med de samlede ambisjonene i Norden vil kunne utfordre lønnsomheten til norsk havvind.

– Vi ser at det vil kreve en betydelig høyere forbruksvekst enn det vi legger til grunn i vårt basisscenario for at norsk havvind skal kunne bygges uten nye offentlige støtteordninger, skriver NVE.

I rapportens referansebane har Norge et kraftoverskudd på rundt 8 TWh i 2050. Norden som helhet har et overskudd på nesten 60 TWh.

I Norge forventer NVE at den gjennomsnittlige kraftprisen vil øke noe fram mot 2030, for deretter å falle gradvis i årene fram mot 2050. Kraftprisen ligger på 42 øre/kWh i 2050, ned fra 49 øre/kWh i 2040. Prisene er angitt i 2022-kroner.

Mye vind på land

Økt etterspørsel i transportsektoren, hydrogenproduksjon og ny kraftintensiv industri er viktige drivere for veksten mellom 2040 og 2050 i Norge, og løfter samlet kraftforbruk til om lag 207 TWh i 2050, ifølge rapporten.

Etter 2040 antar NVE at produksjonen i Norge øker med 12 TWh, til 215 TWh i 2050. Det største bidraget kommer i form av vindkraft på land, siden dette er en moden teknologi med lave utbyggingskostnader. Det gir en positiv kraftbalanse på om lag 8 TWh i 2050, noe lavere enn hva NVE tror vil være tilfellet i 2040.

NVE antar en vekst i solkraftproduksjon på omtrent 11 TWh over hele analyseperioden. Veksten er størst mot 2040, og avtar noe mot 2050. NVE regner med at at det kommer både bakkemontert og takmontert solkraft, men at størsteparten er takmontert.

Effektutvidelser

Fram mot 2040 øker vannkraftproduksjonen med om lag 8 TWh, der økningen kommer av utvidelser av nye kraftverk, turbinopprustninger og økt tilsig. Mot 2050 øker vannkraftproduksjonen med ytterligere 1,4 TWh, ifølge analysen.

Økningen mot 2050 består hovedsakelig av turbinopprustninger, økt effekt og noe ny produksjon.

– Vi antar en økning i effekt i form av effektutvidelser. Dette vil gi mer disponibel effekt under topplast, som vil være en viktig kilde til fleksibilitet i det nordiske kraftsystemet. Vi antar en effektøkning på 1,8 GW mellom 2040 og 2050, skriver NVE.

I påvente av hva kjernekraft-utvalget sier, har ikke NVE lagt til grunn kjernekraftproduksjon i Norge i sin referansebane.

Usikre faktorer

NVE legger til grunn at utviklingen av ny fleksibilitet i hovedsak skjer på forbrukssiden. I timer med høy fornybar produksjon antar de at det vil være betalingsvilligheten til de fleksible forbrukerne som setter kraftprisen. Hydrogenproduksjon antas å bli en viktig kilde til fleksibilitet.

– En implikasjon av dette er at teknologikostnader knyttet til elektrolyse og fremtidig markedspris på hydrogen har stor betydning for kraftprisene vi fremskriver, skriver NVE.

NVE understreker at mye kan endre seg fram 2050, og at analysen baseres på en rekke usikre forutsetninger, både om forbruk, produksjon, teknologiutvikling og politikk.

– Vi tror likevel analysen vår gir en pekepinn på hvordan utviklingen kan bli på sikt, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en melding.