NVE vil ha kontrollen med havvinden
Direktoratet anbefaler at det selv blir beredskapsmyndighet og rasjoneringsmyndighet til havs.
– Havvindanleggene som det planlegges å bygge er store, og de politiske ambisjonene er at det skal tildeles havvindområder tilsvarende dagens vannkraftproduksjon innen 2040. Det betyr at havvindanleggene vil få betydning for kraftforsyningssikkerheten til Norge. Vi anbefaler derfor at det stilles tilsvarende krav til kraftforsyningssikkerhet og – beredskap for havvindanlegg som for produksjonsanlegg på land i dag, sier Kristian Markegård, direktør i NVEs tilsyns- og beredskapsavdeling i en melding på direktoratets nettside.
– Har nødvendig kompetanse
På bakgrunn av effektivitetshensyn mener NVE at direktoratet selv bør være beredskapsmyndighet og rasjoneringsmyndighet til havs.
– NVE har allerede opparbeidet seg nødvendig kompetanse på disse ansvarsområdene på land. For aktørene vil det også være en fordel å forholde seg til samme myndighet både til havs og på land, sier Markegård.
Bakgrunnen for anbefalingene er at Energidepartementet har bedt NVE om å beskrive et mulig forvaltningsregime for havvind i Norge.
KBO til havs
NVE anbefaler også at Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) utvides til å også inkludere aktørene med anlegg eller system til havs som er av vesentlig betydning for kraftsystemet.
System for innrapportering av anleggsdata for overvåkning av kraftsystemet bør ifølge direktoratet være likt som på land.
NVE mener det bør gjennomføres utredninger før de kommer med anbefaling om spesifikke krav til havvindanlegg. Dersom regelverket til havs ikke er innført innen de første konsesjonene gis, foreslår de at det i konsesjonene fastsettes vilkår om for å ivareta kraftforsyningssikkerheten, frem til anbefalte endringer i regelverk er på plass.
Må endre regelverket
For å innføre nytt forvaltningsregime vil det være behov for å endre regelverket.
– Eksisterende kraftberedskapsforskrift er ikke utarbeidet med tanke på at anlegg ligger langt til havs. Det er derfor behov for å utrede hvilke krav det er rasjonelt å stille til havvindanlegg for å ivareta kraftforsyningssikkerhet, sier Markegård.
Departementet vil nå ta stilling til NVE og RME sine anbefalinger.
Ledige stillinger
Les mer:
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
Statkraft søker om dispensasjon fra merkekrav for turbinene i Smøla, Hitra 1 og Kjøllefjord som skal rives innen 2030.
Nye Stokkfjellet 2 i Selbu kommune skal bestå av ni vindturbiner med tilsammen 54 MW installert effekt. I tillegg skal det utstyres med et batteri på 22 MW.
