
Fornybar Norge anbefaler kjernekraft-utsettelse
Advarer mot å binde opp fagressurser hos energimyndighetene.
Fornybar Norge mener at utredningen av et kjernekraftverk i Taftøy næringspark Aure og Heim kommuner i Møre og Romsdal og Trøndelag ikke bør skje nå.
– Fornybar Norge mener at det er et dilemma at et nasjonalt regulatorisk arbeid nå vil binde opp fagressurser hos energimyndighetene på et tidspunkt hvor kapasiteten der er sprengt, skriver Fornybar Norge i et høringsinnspill.
Det var i november i fjor at Norsk Kjernekraft AS sendte melding om at de ville bygge 1500 MW kjernekraft i Taftøy næringspark basert på teknologi med små modulære reaktorer (SMR), nok til å produsere 12,5 TWh per år.
Fragmentert regelverk
Fornybar Norge begrunner sitt syn med at dagens regelverk er ufullstendig, fragmentert og for lite detaljert.
Dersom det skal fastsettes et regelverksarbeid, fastsettes et konsekvensutredningsprogram og igangsettes arbeid med nødvendige tillatelser må kapasiteten og kompetansen i forvaltningen styrkes betydelig først. Det gjelder særlig Helse og omsorgsdepartementet, Energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet.
Fornybar Norge påpeker at det gjennom kjernekraftutvalgets pågående arbeid vil komme mer kunnskap om det norske regelverkets egnethet.
– En videre konsekvensutredning bør avvente utvalgets vurderinger og den tilhørende oppfølgingen av den gjennom et lovarbeid, skriver organisasjonen.
I innspillet påpekes det også at det foregår en omfattende regulatorisk gjennomgang i Sverige og i EU innenfor Euratom, og at det vil være lite hensiktsmessig å starte et lovarbeid før Sverige og EU har gjennomgått sitt regelverk.
Mangler kompetanse
Fornybar Norge påpeker at Sverige har fått kompetanse gjennom flere tiår med kjernekraft. De har over 300 ansatte i sitt Strålesikkerhetstilsyn, mens det kun jobber 150 i det norske Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Sverige har også Svensk kjernebrenselhåndtering (SKB) som har jobbet med håndtering og deponering av kjerneavfall siden 1970-tallet, med nesten 600 ansatte.
– Samlet sett mener vi at Norge mangler kompetanse og kapasitet til å håndtere prosesser knyttet til kjernekraft, også spørsmål om å fastsette konsekvensutredningsprogram, skriver Fornybar Norge.
Usikre på forsikring
Et annet problem som tas opp er at Norsk Kjernekraft forutsetter at finansiell sikkerhet skal håndteres uten offentlige bidrag.
– Vi setter spørsmålstegn ved om dette er mulig i praksis. Vi er usikre på om det omfattende ansvaret for sikkerhet, avfallshåndtering og dekommisjonering lar seg finansiere privat og om forsikring er mulig i markedet, skriver Fornybar Norge.
Forurensningsloven fastsetter prinsippet om at forurenseren skal betale. Loven stiller derimot generelt ikke krav til at forurenseren setter av midler eller betaler avgift for å dekke kostnadene til å håndtere avfallet.
– Selv om forurenseren har en plikt til å betale, sikrer dermed ikke forurensningsloven nødvendigvis at forurenseren faktisk betaler, advarer Fornybar Norge.
Peker på IFE
De påpeker at for forskningsreaktorene i Halden avsatte ikke Institutt for energiteknikk (IFE) tilstrekkelige midler til opprydning.
– IFE hadde ikke tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å dekke kostnadene knyttet til fremtidig dekommisjonering av atomanlegg og lagring av avfall. I all hovedsak er det dermed staten som dekker kostnadene, foreløpig estimert til 21 milliarder kroner. Selv om situasjonene med forskningsreaktorene ikke er direkte overførbart til kjernekraftverk for kommersiell drift, illustrerer dette intet mindre utfordringen dersom det ikke stilles tilstrekkelige krav, påpeker Fornybar Norge.
Kan gå konkurs
Sikkerhetstillelse og finansiering av dekommisjonering krever derfor bedre regulering før et kjernekraftverk kan bygges.
– Dette gjelder særlig hvis private skal bygge ut. En privat part kan gå konkurs, og i utgangspunktet har et aksjeselskap et begrenset ansvar. Samtidig er det kostbart å bygge og dekommisjonere et kjernekraftverk, og tidsperspektivet er langt. Hvordan en utbygger skal stille tilfredsstillende sikkerhet for finansiering og dekommisjonering bør derfor reguleres tydeligere, skriver Fornybar Norge.












