Riksrevisjonen kritiserer Statkraft-bonuser
Kraftkjempen er blant de offentlig heleide selskapene som får kritikk for lederbonuser uten tilstrekkelig kobling til oppnådde resultater.
– Enkelte bonusordninger bryter med forutsetningen om at bonus bør gis til ledere som har oppnådd resultater utover hva som er forventet. Det mener vi er kritikkverdig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la fram Riksrevisjonens granskning av bonusordningene onsdag.
Begrepet “kritikkverdig” er det nest strengeste nivået på revisjonens tretrinnsmodell for alvorlighetsgrad.
Fast tillegg
Riksrevisjonen har undersøkt 14 selskaper heleid av staten og sjekket hvorvidt bonusordningene reflekterer oppnådde resultater ut over det forventede, som er kravet i Regjeringens eierskapsmeldinger de siste årene.
Hvis det er liten variasjoner over tid, kan det tyde på manglende kobling mellom bonuser og forventede resultater.
Gjennomgangen viser at Statkraft er blant de heleide selskapene med minst variasjon i opptjent lederbonus, sammen med Argentum, Folketrygdfondet, Gassco og Nysnø.
– Når bonus varierer lite fra år til år, kan man jo spørre seg om de faktisk gir insentiver til å gjøre det lille ekstra, eller om de i praksis bare er et fast tillegg til fastlønnen, sier Schjøtt-Pedersen.
Tydelig forventning
I de tre siste eierskapsmeldingene, hvor Regjeringen staker ut både retning og mål for det statlige eierskapet, har forventningen om moderasjon i innretning av bonusordningene vært tydelige. Selskapene skal ha konkurransedyktige leder-godtgjørelser, men ikke være lønnsledende. I tillegg skal altså eventuelle bonusordninger henge sammen med at lederne “har bidratt til å oppnå resultater ut over det forventede”.
– Disse forventingene er ikke fulgt opp i nødvendig utstrekning, skriver Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen trekker fram at gjennomsnittlig jevne bonusordninger kan skyldes at det aktuelle selskapet har et bredt spekter av bonuskriterier, og at det varierer hvilke kriterier som gir uttelling. Det kan også skyldes at terskelen for bonus er satt for lavt eller rett og slett at selskapet har hatt gode eller stabile resultater over tid.
– Det siste punktet er positivt. Vi ønsker jo at statlige selskaper skal oppnå stabilt gode resultater. Samtidig ser vi at statens forsterkede forventninger ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at ikke alle selskapene har fulgt dem godt nok opp. Det mener vi er lite tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.
Ledige stillinger
Les mer:
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.
Uten kompensasjon for redusert elavgift vil Hafslund Celsio stanse utbyggingen av fjernvarme i Oslo og skrote varmegjenvinningen fra datasenteret Skygard.
NVE fikk opp farten på saksbehandlingen i fjor, men framover vil de store prosjektene tas først. Småkraftforeninga ber energiministeren gripe inn.
Arbeiderpartiet har fredet småkraften for grunnrenteskatt ut stortingsperioden. Det skal mer til for å berolige småkraftinvestorene.
