Har bare brøkdel av kapasitet til innmeldt solkraft
Statnett har reservert kapasitet til 30 MW solkraftproduksjon på Østlandet, mens den innmeldte produksjonen er opp mot 2000 MW.
Den innmeldt produksjon er i all hovedsak solkraft, i tillegg til noe uregulerbar vannkraft og vindkraft, skriver Statnett i en pressemelding.
Konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar Løvås, sier det i utgangspunktet er positivt for energibalansen på Østlandet å få på plass ny kraftproduksjon, men at solkraften gir utfordringer for effektbalansen.
— Både vindkraft og regulert vannkraft kan være positivt for effektbalansen på vinterstid i dette området. Om våren og sommeren er nettet allerede fullt utnyttet i noen områder fordi forbruket er lavere og vi allerede har høy produksjon fra uregulerbar vannkraft. Det betyr at tilknytning av solkraft er ekstra utfordrende på Østlandet. Statnett vurderer nå hvor mye produksjon vi kan tilknytte i dagens og planlagt nett, sier Løvås.
Bygger mye
Samtidig har Statnett satt i gang flere prosjekter for å fornye gammelt nett og gamle anlegg for å sikre trygg strømforsyning og et mer robust strømnett.
– Det neste tiåret skal de eldre delene av transmisjonsnettet i området oppgraderes fra 300 kV til 420 kV. Spenningsoppgraderingen vil øke kapasiteten i nettet slik at nytt forbruk og produksjon kan koble seg til strømnettet og kraften kan overføres dit den trengs mest, skriver selskapet.
Statnett har allerede fullført flere store prosjekter som ledd i dette og satt i gang nye. Inneværende år er blant annet arbeidet med å utvide Frogner transformatorstasjon i Lillestrøm, etablere Langerud koblingsstasjon i Vestby og å bygge ny transformatorstasjon på Liåsen sør i Oslo satt i gang, viser den oppdaterte områdeplanen for Oslo, Akershus og Østfold.
Nye tillatelser
Siden forrige områdeplan ble publisert, har Statnett nå fått tillatelse til å utvide Ulven transformatorstasjon i Oslo og bygge kabelforbindelse mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, som erstatning for dagens luftledning.
— Alle tiltakene i første og andre byggetrinn i områdeplanen må være ferdigstilt for å muliggjøre det store kapasitetsløftet fra 300 kV til 420 kV for hele området. Vår plan er å få til dette innen 2035, men erfaring tilsier at det ofte tar lang tid å gjennomføre prosjekter i dette området på grunn av høy kompleksitet, mange berørte interessenter og krevende tillatelsesprosesser. Samtidig vil hvert enkelt tiltak bidra til økt kapasitet underveis i perioden, også før spenningen heves til 420 kV, sier Løvås.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
