Flomsikring kan gi større inngrep enn kraftutbygging
Tiltak for flomsikring i vernete vassdrag vil ofte kunne innebære større naturinngrep enn kraftutbygging, men er ikke dekket av vassdragsvernet.
– Det er et tankekors, sier professor Leif Lia på Vassdragslaboratoriet ved NTNU om forskjellen i vassdragsvernet mellom flomsikring og utbygging.
Han viser til at det ofte må gjøres svære inngrep for å sikre bebyggelse mot flom og i framtida for eksempel bygging av flomtunneler.
Svært kostbart
Lia viser til at flomsikring i vassdrag er svært kostbart og at kraftutbygging kan være en mulighet for å finansiere slike tiltak.
Finna i Vågå er et vernet vassdrag, men der flomtunnelen skal bygges er fallhøyden så lav at det ikke ligger til rette for å bygge kraftverk som kan bidra til å finansiere den kostbare flomtunnelen.
Men professoren trekker frem et annet eksempel der dette kunne være aktuelt; Opo, som renner gjennom Odda sentrum. Også dette vassdraget er vernet. Ved storflommen høsten 2014 ble deler av bebyggelsen langs elva rasert.
Flomtunnel vurdert
Bygging av flomtunnel var ett av sikringstiltakene som ble vurdert i etterkant. Tunnelen skulle lede tilstrekkelige vannmengder forbi Odda, slik at bebyggelsen ikke lenger ble truet av flom.
SKL søkte konsesjon for å bygge et kraftverk i Opo mellom Sandvinvatnet og Sørfjorden som kunne finansiere flomtunnelen. Myndighetene sa nei til en slik løsning, med henvisning til at vassdraget er vernet.
– Men vernet gjelder altså bare mot vannkraftutbygging, ikke mot andre naturinngrep, som store sikringstiltak mot flom. Og det kan altså gi svære i naturinngrep, så dette er et politisk paradoks. Vi kjenner også paradokset fra andre naturinngrep som vegbygging, grusuttak, hyttebygging osv. langs verna vassdrag, sier professor Leif Lia.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
En skalamodell av oppgraderingsprosjektet ved Duge for Sira-Kvina er i testriggen til Aker Solutions for finjustering, kalibrering og verifisering.
Å Energi Vannkraft skal oppgradere lukene ved Åmli kraftverk i Arendalsvassdraget.
NVE øker anslaget for krafttap i forbindelse med fisketiltak i Skotfoss kraftverk fra 3,4 til 5,9 GWh.
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Jølstra Kraft er sterkt uening i Statnett-krav om tilknytning til dobbel samleskinne, som vil koste elvekraftverket i Jølster rundt 20 millioner kroner.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.