Ber om utvidet FoU-ramme for energikoordinatorer
Tensio har så mange forskningsaktiviteter at de sprenger FoU-rammen med piloten "Nettselskapet som energikoordinator".
Alle landets nettsselskap kan få kostnadsdekning for FoU-kostnader opptil 0,3 prosent av sitt avkastningsgrunnlag hvert år.
I 2023 var det bare snaut halvparten av de 510 millioner kronene nettselskapene kunne brukt «gratis» som faktisk ble brukt, til tross for økt FoU-aktivitet i næringen.
Det hører derfor til sjeldenhetene at noen når taket i ordningen, som Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) holder orden på. Men i et brev til RME ber nå Tensio om å få økt rammen for å kunne finansiere alle prosjektene de er involvert i.
Mer enn ramma
– Vi ser at summen av alle de pågående prosjektene vi har, tilsier at vi sannsynligvis går ut over den ramma vi har, sier Rune Paulsen, leder i nettutvikling og strategi i Tensio, til Energiteknikk.
Det er helt konkret energikoordinator-prosjektet Tensio ber om å få utvidet rammen med.
– Tensio søker om muligheten for utvidelse av FoU-rammen med inntil 15 millioner i perioden 2024- 2026, der den direkte prosjekt-kostnaden vil være størst i tidlig fase i prosjektet, skriver Tensio i søknaden, som Energiteknikk har fått tilgang til.
Utvidelsen vil bare være aktuell i de årene hvor kostnadene for Tensios FoU-prosjekter overstiger 0,3 prosent av avkastningsgrunnlaget. Tensio hadde en FoU-ramme på 24,5 millioner i 2023.
Store prosjekter
Det er ikke tilfeldig at det er pilotprosjektet Tensio ber om utvidelse for.
– RME ønsker jo at det skal være prosjetktspesifikke utvidelser, ikke bare en generell utvidelse av ramma, sier Paulsen.
I søknaden viser Tensio til at store ressurser allerede er bundet opp til Euroflex og Flexreg, som begge er prosjekter som ser på økt bruk av fleksibilitet for å utnytte nettet bedre, noe som også er målet med energikoordinatorene.
– Men dette er et pilotprosjekt som ikke går gjennom regulære forskningsmidler, verken Forskningsrådet eller Innovasjon Norge er koblet på, sier Paulsen.
Trang ramme for Tensio
– Er FoU-ramma for liten, ettersom det er stort press på nettselskapene for å få utnyttet mer av kapasiteten på nye måter?
– Man kan jo diskutere om den er tilstrekkelig stor. Det er mye vi ønsker å være med på, og det er store endringer på gang. Så for Tensio sin del er det et godt poeng. Samtidig har ikke bransjen totalt sett vært spesielt god til å utnytte ramma, sier Paulsen, og viser til at den samlede potten ikke blir brukt opp.
– Synes du at dere blir straffet for å være for aktive?
– Jeg vet ikke om jeg ville brukt ordet straffet. Vi har jo historisk heller ikke alltid klart å utnytte ramma fullt ut. Men vi har jo bevisst gått inn for å satse ordentlig på FoU, og det er veldig mange gode og interessante prosjekter som seiler opp, sier Paulsen.
Hegner om grensen
I sitt foreløpige svar på søknaden om utvidet ramme, understreker RME at dispensasjon fra grensen kan gis i spesielle tilfeller, hvor for eksempel demoprosjekter der kostnader til utstyr ofte kan bli mye høyere enn ved vanlige FoU-prosjekter. RME ber derfor om ytterligere utdyping av hvorfor økt ramme er nødvendig for energikoordinator-prosjektet.
–Vi synes det er svært positivt at dere i Tensio ligger helt i forkant når det gjelder FoU, men vi må likevel prøve å hegne om grensen på 0,3 prosent som til syvende og sist er der for å beskytte nettkundene, skriver RME.
Kjører uansett
– Hva skjer med energioordinator-prosjektet hvis dere ikke får utvidet ramma?
– Egentlig ingenting. Vi kommer til å kjøre prosjektet uavhengig av om vi får den under ramma, sier Paulsen.
Han påpeker at da Tensio opprinnelig var i dialog med RME om prosjektet, var planen å ta det under den daværende kraftsystemutredningen, men at RME mente det burde finansieres gjennom FoU-ramma.
Bransjeutvikling
– Er det grunnlag for å si at arbeidet med energikoordinatorer strengt tatt ikke er FoU, siden det i stor grad handler om å finne og realisere lavthengende frukter i det eksisterende nettet?
– Det er jo ikke så mye forskning som sådan, det er mer bransjeutvikling. Det har handlet om å få på plass en funksjon som vi anser som nødvendig framover, sier Paulsen, som mener utbyttet av pilotprosjektet så langt har vært veldig bra.
Termisk kan avlaste
– Det gir oss mer kapasitet til å være utadvendt og jobbe mer ute. Vi klarer å bidra med mer kunnskap ut og hente kunnskap fra kundene, sier Paulsen og understreker at nettselskapene har mye å gå på akkurat her.
– Det er litt for sektorielt og litt for lite samhandling, spesielt på tvers av energibærere, som fjernvarme, nærvarme, termiske varmelager og lignende. Det er en god del der som kan være med å avlaste kraftnettet ganske betydelig, sier Paulsen.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.