Frykter for energimontør-rekrutteringen
Etter å ha giret opp bemanningen etter klare signaler om utbygging av mer nett, opplever entreprenørselskapene isteden at aktiviteten flater ut. Nå frykter næringen for rekrutteringen.
– For å posisjonere oss har vi hatt et stort antall lærlinger. Vi har aldri hatt så mange dyktige lærlinger som vi uteksaminerer fortløpende. Men panikken er jo at vi ikke har jobber å sette dem på. Og da mister vi dem, sier Oddgeir Anundsen, leder for marked og forretningsutvikling i Kraftmontasje, til Energiteknikk.
Han sier den manglende “ketsjup-effekten” i kraftnæringen har blitt diskutert mye blant de privateide entreprenørene gjennom fjoråret.
– Basert på det som var signaler fra markedet i 2022-2023, hadde vi jo forventa at antall prosjekter var økende. Men vi har heller opplevd at markedet er gått ned i Norge, egentlig, sier Anundsen.
Kritiske år
Bransjedirektør Jørgen Thaule i Fornybar Norge bekrefter at omsetningen for entreprenørene samlet har ligget ganske så flatt de siste tre-fire årene.
– Det er klart at vi er inne i et par kritiske år. Hvis det ikke begynner å gå oppover, kan vi jo frykte at tallet på lærlinger kommer til å gå ned, sier Thaule til Energiteknikk.
Anundsen har likevel ikke lagt bort troen om at oppdragene vil komme, ettersom NVE har begynt å styrke bemanningen i konsesjonsbehandlingen.
– Når du tar inn masse nye folk i en etat som NVE, må jo de som er der fra før bruke mye tid på å lære opp nye. Det regner jeg med er en årsak til at det tar litt tid å få blokka ut flaskehalsene, resonnerer han.
Krevende talentjakt
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund kunne i januar skryte av saksbehandlingen av nye nettkonsesjoner fikk opp farten i fjor. Han varslet også, i tråd med hva Anundsen håper på, at pågående opplæring av nyansatte og økt digitalisering vil føre til raskere og flere avgjørelser fra NVE i 2025.
Samtidig ser Lund også at det blir en utfordrende kamp om tilstrekkelig nyrekruttering for fornybarnæringen framover.
– Det blir krevende for mange bransjer og sektorer å rekruttere høykompetent arbeidskraft. Ta noen eksempler utenfor energibransjen: Forsvaret, helsesektoren og flere andre områder. Kraftbransjen konkurrerer der. Det er veldig rift om de gode folkene og det er press i arbeidsmarkedet, sier Lund til Energiteknikk.
Han tror likevel fornybarnæringen har gode kort på hånden i jakten på talentene.
– Jeg tror kraftbransjen har noen fordeler. Det er et veldig tydelig samfunnsoppdrag og det oppleves veldig meningsfullt å jobbe her. Noen selskaper har også betalingsevne og sier at de kan konkurrere, så jeg tror det ligger bra an. Men det er en utfordring for denne bransjen òg, sier Lund.
Roser montørene
Lund er samtidig glassklar på at fornybarnæringen trenger gode, og mange nok, energimontører i entreprenørselskapene.
– Den jobben de gjør for Norge, er kjempeviktig, og får kanskje for lite oppmerksomhet, sier Lund og trekker fram at et fungerende kraftsystem er helt avgjørende for Norge, kanskje verdens mest elektrifiserte land.
– Slutter det systemet å fungere, slutter Norge å fungere i løpet av veldig kort tid. Så den jobben som den bransjen gjør hver eneste dag for at kraftsystemet virker, er en underfortalt historie, sier Lund.
– Montørene er sentrale i det. Det er de som gjør jobben på bakken, i mastene og rundt om i byen, legger han til.
Avhengig av oppdrag
At energimontørene har en samfunnskritisk funksjon, opplever Kraftmontasje i særdeleshet i Irland akkurat nå. Sammen med montører fra mange land bidrar selskapet i den europeiske dugnaden etter at ekstremvær satte store deler av kraftnettet ut av spill.
Fordi selskapet hadde ledig kapasitet, og kunne kalle inn folk fra andre, mindre prekære jobber i Norge, kunne de stile 25 montører på kort varsel.
Anundsen understreker likevel at de ikke kan holde på kapasiteten i det uendelige.
– Man kan ikke gå på gresset i månedsvis og årevis. Vi er avhengig av oppdrag og inntekter til virksomhetene våre. Vi har ikke noen faste inntekter som bare ruller og går, sier han.
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.