Kuttet varmebruken med en tredel

Ved å bytte ut regulering utelukkende etter utetemperatur, med et mer avansert styringssystem, ble både varmebruk og kostnader kuttet betydelig i det gamle kontorbygget, uten behov for store investeringer.

– Resultatene er lovende. Det er mye å spare, og investeringskostnadene er minimale. Lignende styringssystemer blir mye brukt i industriprosesser, men i bygg er det fortsatt et stort, uutnyttet potensial, sier Harald Taxt Walnum, forsker i SINTEF, i en pressemelding.

Kuttet kostnader

SINTEF har samarbeidet med den tekniske entreprenøren GK i prosjektet, hvor Model Predictive Control (MPC) ble tatt i bruk i et av SINTEFs kontorbygg fra 60-tallet.

Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og værmeldinger for å bruke minst mulig strøm når prisene er høye.

Ved å legge til presise data om temperatur og energibruk i bygget, slik at det ble mulig å effektivisere varmejusteringen, ble både energi og kostnader kuttet og inneklima i bygget ble også bedre, melder SINTEF.

– Det som skiller MPC fra mer tradisjonelle styringsmetoder, er evnen til å tenke fremover. I stedet for å kun reagere på endringer når de skjer, planlegger MPC hvordan systemet skal oppføre seg for å oppnå best mulige resultater over tid, forklarer Walnum.

Avhengig av årstiden

Det betydelige kuttet skjedde i en periode på halvannen måned i april og mai.

Sivilingeniør i kybernetikk hos GK, Peder Ward, understreker at tiden på året er bestemmende for hvor store besparelser er mulig. I de aktuelle vårmånedene var det flere dager der temperaturen i skyggen var relativt lav, mens varmen fra sola ga en helt annen reell utetemperatur.

– Effekten hadde ikke nødvendigvis vært like stor om studien hadde blitt gjennomført på en annen tid av året, når svingningene i temperatur og strømpris er mindre, forklarer Ward.

Eksisterende infrastruktur

Studien av prosjektet, som er gjennomført som en del av forskningssenteret FME ZEN, avdekket også problemer med å sikre stabile dataforbindelser og å håndtere perioder med manglende måledata.

– Modellen håndterte dette overraskende godt, men det er nødvendig med en reserveløsning som sikrer kontinuerlig drift dersom datatilgangen eller MPC-systemet er ustabilt, sier Ward, som jobber med en doktorgrad på systemet.

En stor fordel med systemet er at det bruker eksisterende infrastruktur i byggene og dermed koster en brøkdel av å oppgradere med moderne sonestyring, som krever nye termostater og sensorer i hvert rom.

Ward ser også flere muligheter med styringen.

– For eksempel kan teknologien kobles til smarte nettverk der bygninger bidrar til å avlaste strømnettet ved å redusere forbruket i perioder med høy energibelastning. Dette kan også bidra til å støtte bruken av fornybar energi, sier han.

Les også:

Forvarming av bygg øker energifleksibiliteten

Les også:

Statkraft tester varmelager i fjell