Vurderer grep for mer kostnadseffektiv systemdrift
RME mener Statnett bør utøve systemansvaret mer kostnadseffektivt og vurderer nye modeller for en strammere inntektsregulering.
– I dagens inntektsmodell er insentivene for kostnadseffektivitet sterkere for driften av strømnettet enn for utøvelsen av systemansvaret. En normregulering vil styrke insentivene til kostnadseffektivitet sammenliknet med dagens modell, fordi inntekten ikke vil avhenge av Statnetts egne kostnader, sier seksjonssjef i Roar Amundsveen i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i en pressemelding.
For å se på mulighetene, har RME bestilt og fått en utredning fra Thema Consulting Group, hvor de har undersøkt mulighetene for å innføre en normregulering av Statnetts systemansvar.
– Ikke normregulering nå
Statnett har i dag to forskjellige roller som eier av transmisjonsnettet og som det systemansvarlige nettselskapet i Norge. I dagens regulering dikterer RME den tillatte inntekten for hele virksomheten.
I rapporten påpeker konsulentene at mens Statnetts kostnader som netteier er gjenstand for benchmarking som grunnlag for en egen kostnadsnorm, er det ikke noen tilsvarende norm for systemansvarskostnadene.
– Statnett har sterkere økonomiske incentiver til kostnadseffektivitet ved rollen som netteier enn rollen som systemansvarlig, konstateres det.
Thema skriver i rapporten at det likevel kan bli vanskelig å gjennomføre en direkte normregulering, ettersom det vil kreve “ytterlige vurderinger”.
Kunne kuttet 140 millioner
Isteden foreslår Thema i første omgang å inkludere de interne systemansvarskostnadene i effektivitetsanalysen, sammen med netteierkostnadene, noe de mener vil styrke Statnetts insentiver til kostnadsaffektivitet også på dette området.
– Basert på inntektsrammedata for Statnett for perioden 2021-2024 finner vi at Statnetts inntektsramme ville ha blitt redusert med rundt 140 millioner kroner i snitt med dette anbefalte grepet, men med betydelige årlige variasjoner, skriver Thema, som samtidig understreker at dette kan gi risiko for at tiltak i systemdriften blir mindre lønnsomme.
– Vi vurderer likevel at de negative konsekvensene begrenses fordi eksterne kostnader til systemdriften holdes utenfor, skriver Thema.
Doblet antall ansatte
Konsulentene mener grepet vil løse flere utfordringer med dagens økonomiske regulering.
– Allokeringen av kostnader mellom netteier og systemansvarlig får da ingen virkning på Statnetts samlede inntekter, og inntektene blir i større grad frikoblet fra Statnetts faktiske kostnader. Dette vil igjen gi Statnett sterkere incentiver til kostnadseffektivitet, mener konsulentene.
De trekker samtidig fram at Statnetts kostnader har gått i været siden 2009.
– Statnetts kostnader til både netteieroppgaver og systemansvar har økt de siste årene, og antall ansatte har gått fra 839 i 2009 til 1.789 i 2023, påpeker konsulentene.
Vil ha tilbakemeldinger
Thema foreslår også at RME eller Energidepartementet oppretter et prestasjonspanel for Statnett.
– Formålet med panelet er å gi økt transparens rundt Statnetts kostnader og disposisjoner, skriver Thema.
RME ber nå alle som ønsker å komme med innspill til rapporten innen 15. mai.
– Vi vil ta med innspillene i arbeidet med en helhetlig økonomisk regulering av Statnett, skriver RME.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.