Modellforsøk gir store kostnadskutt
Modellforsøkene av flomtunnelen i Finna i Vågå i Gudbrandsdalen viser at anlegget kan bygges med mindre dimensjoner enn planlagt. Dermed kan kostnadene og naturinngrepene reduseres betydelig.
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, pågår det nå forsøk i Vassdragslaboratoriet ved NTNU i Trondheim der det er bygd en modell av det som kan bli landets første flomtunnel.
Vågåmo er svært flomutsatt, og det planlegges å bygge en tunnel for å lede bort store mengder vann, opptil 300 kubikkmeter i sekundet, fra Finna, som renner gjennom tettstedet.
Det er snakk om et kostbart prosjekt, anslagsvis over 450 millioner kroner.
Kostnader kan kuttes
– Våre forsøk i modellen har så langt vist at omfanget og kostnadene ved byggingen av anlegget, kan reduseres betydelig, sier professor Leif Lia, som leder utviklingsprosjektet på NTNU.
Han opplyser at det i utgangspunktet var beregnet en lengde på rundt 50 meter på terskelen til inntakskonstruksjonen, som skal sørge for å lede den ønskede vannmengden inn i flomtunnelen. Modellforsøkene viser at lengden kan reduseres til rundt 30 meter. Også tverrsnittet til flomtunnelen kan gjøres noe mindre.
Lia viser til at det er Multiconsult som skal konstruere anlegget.
Betydelige reduksjoner
– Vi kan ikke gi konkrete tall for kostnadsreduksjonen, men ved å redusere lengden på inntaket fra 50 til 35 meter, følger det betydelige reduksjoner i kostnader, betongbruk og naturinngrep, sier Øyvind Pedersen.
Når modellforsøkene blir avsluttet i løpet av mars, vil Pedersen og de andre ingeniørene i Multiconsult ha fått innspill til tekniske løsninger for hvordan anlegget kan konstrueres optimalt for å kunne møte de store utfordringene knyttet til byggingen av en slik flomtunnel.
Det gjelder blant annet å sørge for at sedimenter i flomvannet, som stein og grus, i størst mulig grad legger seg i inntaksbassenget og ikke skader inntakskonstruksjonen og tunnelen.
Stor kost/nytte-effekt
Professor Leif Lia påpeker at modellforsøket av flomtunnelen er blant de største som er gjennomført ved Vassdragslaboratoriet i senere tid, både når det gjelder utstrekning og kostnad. Prosjektet har vært svært utviklende, ifølge professoren, som viser til godt faglig samarbeid med NVE og Multiconsult.
– Dersom den optimaliseringen som nå er i gang med konstruksjonen, blir gjennomført, er dette nok et eksempel på betydelig kost/nytte-effekt av forskning, sier Lia.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
En skalamodell av oppgraderingsprosjektet ved Duge for Sira-Kvina er i testriggen til Aker Solutions for finjustering, kalibrering og verifisering.
Å Energi Vannkraft skal oppgradere lukene ved Åmli kraftverk i Arendalsvassdraget.
NVE øker anslaget for krafttap i forbindelse med fisketiltak i Skotfoss kraftverk fra 3,4 til 5,9 GWh.
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Jølstra Kraft er sterkt uening i Statnett-krav om tilknytning til dobbel samleskinne, som vil koste elvekraftverket i Jølster rundt 20 millioner kroner.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.