Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss. (Foto: Stig Storheil/ NVE)

En ny kaplanturbin på 82 MW kan øke årsproduksjonen i Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss med rundt 140 GWh. NVE sier tiltaket er konsesjonspliktig.

Hafslund Kraft ba i fjor NVE om å vurdere konsesjonsplikt for utvidelse av Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss (FKF) i Indre Østfold med nytt aggregat på vestsiden av Glomma.

NVE skriver onsdag i en pressemelding at tiltaket og inngrepene som må gjøres utløser konsesjonsplikt.

FKF ligger nedstrøms Øyeren og er i dag Norges nest største elvekraftverk målt i produksjon, med 1324 GWh i året.

Samlet har FKF i dag en slukeevne på 1.025 m³/s og installert effekt på 230 MW. Fallhøyden som utnyttes er 26,5 meter.

Gir mer fleksibilitet

Det nye aggregatet vil ha bedre virkningsgrad enn de eksisterende maskinene. Det vil også gi økt fleksibilitet i driften, slik at det i større grad blir mulig å produsere kraft på ett eller flere aggregater, samtidig som det gjennomføres vedlikehold på andre aggregater.

FKF 5 vil få én kaplanturbin. Foreløpige beregninger viser at optimal slukeevne vil være rundt 360 m³/s og installert effekt circa 82 MW, ifølge Hafslund. Dette kan bli justert i detaljplanfasen.

Maksimal slukeevne vil ikke overstige 450 m³/s. Hafslund har beregnet at det nye aggregatet vil øke totalproduksjonen ved FKF med om lag 140 GWh årlig.

I september 2022 ble investeringskostnaden estimert til rundt 1.120 millioner kroner. Etter dette har kostnadsnivået generelt økt en del, og kostnadsutviklingen er for tiden usikker, påpekte Hafslund overfor NVE i mars i fjor.

Fisk i turbinen

Statsforvalteren i Østfold skrev i sin høringsuttalelse at utvidelsen av anlegget bør konsesjonsbehandles, slik at det kan stilles krav om oppvandringsløsning for fisk samt tiltak for å redusere tap av fisk inn i turbinen.

Hafslund har sammenstilt antatte virkninger for miljø og samfunn, og utført egne fagutredninger av mulige konsekvenser for naturmangfold på land og i vann.

Sidevassdrag med tilhørende leirraviner er spesielt utsatt for skade ved etablering av adkomstvei og tippområder. Leirraviner er landformer knyttet til rennende vann i områder med marin leire, og er vurdert som sårbare (VU) på rødlista, skriver NVE.

– NVE mener planene om å etablere veier og deponier i sidevassdrag med leirraviner, kan føre til nevneverdige konsekvenser for allmenne interesser. Tiltaket må derfor ha konsesjon, sier Carsten Jensen, seksjonssjef i NVE, i meldingen.

Les også:

Ledige stillinger

Loading..