aasland
Energiminister Terje Aasland. (Foto: Øyvind Zambrano Lie)

Man bør være varsom med å overføre anslagene på priselastisitet fra en situasjon til en annen, mener energiministeren, og forsvarer påstanden om at Norgespris ikke vil drive forbruket i været.

De fleste andre land i og utenfor Europa benytter elektrisitet til andre formål enn Norge og har ofte andre klimaforhold.
Terje Aasland, energiminister
Da energiminister Terje Aasland la fram forslaget om Norgespris, sa han at han ikke tror folks strømbruk påvirkes stort av prisene, fordi folk flest «stort sett bruker den strømmen de trenger».

Dermed avviste han Thema Consultings advarsel om at Norgespris kan gi en kraftig forbruksøkning.

– Jeg tror den forbrukselastisiteten, som mange peker på kan bli utfordret med dette systemet, faktisk ikke er til stede, sa Aasland.

MDGs Rasmus Hanson later til å tvile på dette, og spør i et skriftlig spørsmål til Aasland hvilke priselastisiteter for strøm energiministeren legger til grunn, på kort og lang sikt, i sine vurderinger av hvilken effekt Norgespris vil ha på husholdningens vilje til å spare strøm.

Priselastisiteten er et mål på hvor sterkt etterspørselen etter varen øker eller minker ved endringer i prisen på varen.

Ingen fast elastisitet

Aasland påpeker i sitt svar at priselastisiteten til husholdningene avhenger av mange faktorer, blant annet tid på året og egenskaper ved de ulike husholdningene, som størrelse, inntekt, boligsituasjon og substitusjonsmuligheter.

Hva slags priselastisitet husholdningene til enhver tid har, kan ifølge Aasland også være situasjonsbestemt. Derfor finnes det ulike anslag på og vurderinger av hva den kortsiktige og langsiktige elastisiteten er, avhengig av hvilke perioder som er undersøkt og hvilken periode det sammenliknes med.

Hvilken elastisitet man legger til grunn vil i stor grad påvirke vurderingen av eventuelle virkninger på strømbruken av Norgespris sammenliknet med dagens strømstønadsordning, skriver Aasland.

– Departementet benytter ikke en fast elastisitet i sine vurderinger, og jeg mener man bør være varsom med å overføre anslagene på priselastisitet fra en konkret situasjon i kraftmarkedet til en annen, svarer Aasland.

Begrenset overføringsverdi

Dette gjelder for eksempel de siste årenes situasjon med energikrise, rekordhøye kraftpriser og dyrtid i både Norden og Europa.

– Jeg mener videre at overføringsverdien av anslag på prisfølsomheten for elektrisitet fra andre land er begrenset. De fleste andre land i og utenfor Europa benytter elektrisitet til andre formål enn Norge og har ofte andre klimaforhold, skriver Aasland.

Han påpeker videre at sett over de siste 30 årene har det samlede kraftforbruket i husholdningene endret seg lite om man ser utviklingen opp mot økningen i velferd og at det i dag er 500.000 flere husholdninger enn i 1995.

– Norske husholdningers behov for kraft er i stor grad knyttet til nødvendig behov for oppvarming av areal og varmt vann, og varierer med værforholdene fra år til år. Slik vil det også være framover, skriver Aasland.

Trygghet og forutsigbarhet

Energiministeren viser videre til at regjeringen har foreslått Norgespris som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning, for å gi husholdninger mer forutsigbare strømregninger.

– I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt, skriver Aasland.

Les også:

Les også: