Ikke i nærheten av å nå mål om strømsparing og solkraft
Kraftbalansen blir mindre i 2029, men fortsatt positiv, anslår NVE. Prognosene for økt kraftforbruk justeres ned, men Norge er langt unna å nå mål om strømsparing og solproduksjon.
I en ny rapport om tilstanden i kraftsystemet, som ble publisert tirsdag, anslår NVE at Norge vil ha et kraftoverskudd på 11 TWh i 2029, som er 7 TWh lavere enn tilfellet var i fjor.
– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde, fastslår vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.
Han viser til at en rekke store planer om hydrogen og batteriproduksjon har i det siste blitt blir lagt bort, nedskalert eller utsatt.
– På den andre siden vokser kraftforbruket til datasenter mer enn vi trodde. Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Lund i en pressemelding.
Strømsparing langt bak skjema
NVE anslår samtidig at regjeringens mål om at strømforbruk i bygg skal reduseres med 10 TWh innen 2030, ligger langt bak skjema. NVEs prognoser viser at under halvparten vil bli være oppnådd innen starten av neste tiår.
– Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet, sier Lund.
Isteden anslår NVE at kraftforbruket samlet vil øke med 10 TWh, samtidig som kraftproduksjonen bare øker med 4 TWh.
– Elektrifisering av transportsektoren, petroleumssektoren og flere datasentre driver det økte kraftforbruket. Noe av dette vil dekkes av økt kraftproduksjon fra vann- og solkraft, men ikke alt, sier Lund.
Solkraft enda lenger bak
NVE understreker at prognosene for økt kraftforbruk er usikre. Det samme er veksten i solkraftproduksjonen, som er lavere nå enn tidligere. Dermed ligger også målet om økt solkraftproduksjon på 8 TWh i 2030 ligger tynt an, viser prognosene.
– Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået, sier Lund.
NVE-sjefen konstaterer samtidig at kraftprisene i 2024 kom ned til nivåer fra før energipriskrisen i 2021-2022, men volatiliteten er sterkere nå.
– Prisene varierer mer enn før. Med en større andel sol- og vindkraft får vi flere timer med svært lave eller høye priser, sier Lund.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Regjeringen vil fremme egenproduksjon av energi i småhus i byggeforskriten og vil innføre en ny beregningsmetode med samme vekting av energibærere som i energimerkeordningen.
Enova lanserer en ny støtteordning for å bytte til vannbåren varme i eksisterende bygninger. Hafslund Celsio anslår slik konvertering kan fjerne inntil 800 MW effekt fra kraftnettet i Oslo.
Mens norgespris legger til rette for økt strømforbruk, vil forskningssenteret InterPlay finne måter for å avlaste kraftsystemet, skriver Hanne Kauko, Magnus Askeland og Sverre Stefanussen Foslie i Sintef Energi.
Nils Kristian Nakstad og styret i Enova er enige om at han i løpet av første kvartal 2026 går av som administrerende direktør i Enova etter 18 år i statsforetaket.
EUs nye bygningsenergidirektiv kan styrke arbeidet med energieffektivisering i eksisterende bygg, skriver NVE.
Strøm til datasenter økte fra 0,9 TWh første halvår i fjor til 1,4 TWh første halvår i år, viser ny NVE-rapport. Samtidig øker strømforbruket i bygg.
Energiminister Terje Aasland (Ap) nekter innsyn i svarbrevet til Esa i klagesaken på norgespris. Samtidig har han fått utsatt frist for noen av spørsmålene.
