SSB advarer om økt risiko for rasjonering

Norgesprisens egenskaper i perioder med knapphet på kraft er en klar svakhet ved ordningen.
Geir Axelsen, SSBStatistisk sentralbyrå (SSB) er ikke nådig i sin kritikk av regjeringens forslag om Norgespris.

Energiministeren har argumentert for at folk flest stort sett bruker den strømmen de trenger, og at forbruket dermed ikke vil gå mye opp når prisene settes ned. Det er SSB kritisk til.

– Tidligere analyser indikerer en betydelig tilpasning av strømforbruket i husholdningssektoren som av følge av både prisøkninger og støtteordninger, skriver byrået i sin høringsuttalelse, som Energiteknikk har sett.

Savner analyser

SSB viser til at både norske og internasjonale analyser har vist at tilpasningen varierer etter inntekt. Folk med lav inntekt har liten grad av tilpasning, mens den største relative tilpasningen gjelder dem med middels inntekt. Størst tilpasning i absolutte tall finner man blant dem som tjener mest.

– Vi savner analyser av hvordan fremtidig etterspørsel etter elektrisitet og energieffektivisering i husholdningssektoren vil påvirkes av Norgespris, skriver SSB i brevet, som er undertegnet av administrerende direktør Geir Axelsen.

Forsterker nettproblemene

Videre etterlyser byrået en analyse av effekten av Norgespris på nettkapasitet og fremtidig etterspørsel etter elektrisitet. SSB peker på at Riksrevisjonen har kritisert manglende utbygging av strømnett og understreket at forbrukerfleksibilitet er viktig.

– Innføring av Norgespris vil trolig forsterke problemene Riksrevisjonen påpeker, advarer SSB.

Tvunget til rasjonering

Norgespris vil helt klart svekke fleksibiliteten i kraftmarkedet.
Anniken Hauglie, NHOSiden Norgespris vil bryte koblingen mellom konsumentpris og markedspris, må strømprisen for næringsliv og husholdninger uten Norgespris da tilpasses for å sikre balanse mellom produksjon og etterspørsel.

– Denne strømprisen kan bli svært høy, og i enkelte spesielle tilfeller kan man bli tvunget til å innføre rasjonering. Norgesprisens egenskaper i perioder med knapphet på kraft er en klar svakhet ved ordningen, advarer SSB.

SSB er også kritisk til at regjeringens høringsnotat mangler et anslag på hva kostnadene ved innføring av Norgespris vil være for staten.

Bedriftene får svi

NHO er like kritisk i sitt høringsinnspill.

– Vi har grunn til å frykte at Norgesprisen både vil føre til flere og høyere pristopper i engrosmarkedet, som bedriftene må ta kostnaden for, skriver organisasjonen.

NHO kjøper ikke energiministerens påstand om at virkningene fra Norgespris på engrosprisene vil være begrenset på grunn av stor fleksibilitet i det øvrige kraftmarkedet.

– Norgespris vil helt klart svekke fleksibiliteten i kraftmarkedet, ved at en stor andel av forbrukerne ikke lenger blir eksponert for eller vil reagere på prissignaler og situasjoner med knapphet på strøm, skriver NHO brevet, signert av viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.

Hun påpeker at industrien i stor grad har langsiktige kraftavtaler og lite fleksibelt forbruk, og oppfordrer regjeringen til å beskrive hva de antar blir fleksibilitetsbehovet fremover og hvem som skal dekke det.

Inneholder ingen analyse

NHO tror ikke på regjeringens argumentasjon om at husholdningene uansett ikke tilpasser seg strømprisene, slik at Norgespris kun vil ha begrenset effekt på engrosprisene.

– Forslaget inneholder ingen analyse som underbygger dette. Erfaringen fra strømpriskrisen i 2022 var at husholdningene responderte på de høye prisene med en kraftig reduksjon i forbruket, på mer enn 10 prosent, skriver NHO, og oppfordrer regjeringen til å legge fram sine vurderinger og konsekvenser for kraftprisene i ulike scenarioer for husholdningsforbruket.

– Norgespris på strøm kan slik slå beina under kostnadseffektive tiltak og løsninger i klima- og energiomstillingen, advarer NHO.

Svekker aksept for kraftutbygging

Organisasjonen peker videre på at det viktigste hinderet for utbygging av ny kraft er lokal aksept for nye prosjekter.

– En subsidiert fastprisavtale til forbrukerne vil kunne gi mindre aksept for ny kraftutbygging, fordi prissignalene i knapphetssituasjoner ikke når fram til sluttkunden, advarer NHO.

NHO frykter også at Norgespris vil bidra til ytterligere forskjeller mellom prisområdene i Norge, fordi det har en konkurransevridende effekt mellom bedrifter lokalisert i ulike deler av landet.

Økende spotpris i engrosmarkedet vil også drive opp prisen på bedriftenes fastprisavtaler og langsiktige kraftkjøpsavtaler når de skal reforhandles.

– Dette vil svekke legitimiteten til kraftsystemet i næringslivet, særlig hos de mindre bedriftene, som ikke er så ulike husholdningene, skriver NHO.

Best i Europa

Strømstøtteordningen til husholdningene, som allerede er best i Europa, er mer enn tilstrekkelig for å skjerme husholdningene for de høyeste pristoppene, mener NHO.

– Tilbakeføring av høye og økende kraftinntekter fra det offentlige til forbrukerne kan gjøres på bedre og mer formålstjenlige måter enn fastpris på strøm og strømstøtte, for eksempel ved redusert nettleie, strømstøtte i form av kontantutbetalinger eller støtte til energieffektivisering, understreker organisasjonen i uttalelsen.

Les også:

Norgespris kan være i strid med EØS-avtalen

Les også:

Advarer mot å bruke fast priselastisitet

Les også:

Norgespris: Et feilgrep for kraftmarkedet