
Forsker på trykkrefter ved dambrudd
På Vassdragslaboratoriet ved NTNU blir det gjort modellforsøk for å beregne kreftene platedammer kan bli utsatt for i tilfelle uønskede hendelser som fører til dambrudd.
| En platedam er en mye lettere konstruksjon enn en massiv dam.
Den krever betydelig mindre betong og andre materialer. En platedam er følgelig langt mer miljøvennlig. Det finnes om lag 300 slike dammer i norske magasinkraftverk. |
Platedammer er i prinsippet bygd opp med en skråstilt plate mot vanntrykket, der platen overfører det meste av kreftene til pilarer, som vanligvis står seks meter fra hverandre. Både platen og pilarene består av armert betong.
Men det er sparsomt med tilgjengelige data om hvilke hvilke krefter pilarene blir påført dersom det skulle oppstå brudd i platen.
Innspill fra Å Energi
Å Energi ønsker å få vite mer om denne problemstillingen knyttet til eksisterende dammer i deres portefølje. Det er bakgrunnen for masteroppgaven til Anders Nyaas og Jørgen Fladeby på Institutt for bygg og miljøteknikk.

De to studentene er i gang med tester i en forsøksmodell av en typisk platedam som de har bygd i laboratoriet. De skråstilte platene støtter seg mot trekantete pilarer med sidevegger.
Sensorer måler vanntrykk
Fladeby illustrerer et tenkt dambrudd ved å trekke opp en plate mellom to pilarer, slik at vannet i renna fosser fritt gjennom åpningen. En rekke sensorer er festet på pilarveggene, og disse registrerer trykket fra vannstrømmen.
– Det er spesielt det horisontale vanntrykket mot pilarveggen vi er opptatt av å måle. Det er de sidevise kreftene som vil gi størst skade ved et dambrudd mellom to pilarer, forklarer Nyaas.
– Det man frykter, er at gjennomstrømming av vann påfører pilarveggen så store trykkrefter at den svikter. Da vil man kunne få en domino-effekt av skader som gjør at hele dammen kollapser, legger han til.
Mye å gå på

Resultatene av forsøkene så langt kan virke betryggende for så vel dameiere som NVE, ifølge de to studentene.
De viser til at NVE i sitt skriv fra mars i fjor om platedammer opererer med et ensidig vanntrykk mot pilaren som skal være 72,5 prosent av DFV, dimensjonerende flomvannstand.
– Våre testmålinger viser at man aldri er i nærheten av så høy vannstand. NVE oppgir at vannstanden skal gå ned med en rett linje gjennom det hele. Men vi ser at vannstanden langs pilarene synker meget raskt, slik at er all grunn til å regne med at trykkreftene er langt lavere, forklarer de to.
Gode beregninger
De to skal finne mer ut om kreftene som er i svig i sitt arbeid frem til juni. Målet er å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne lage gode beregninger av sideveis stabilitet av pilarer på platedammer, uten å svekke damsikkerheten
Fladeby går på linjen for konstruksjonsteknikk, mens Nyaas studerer vassdragsteknikk. Det gjør at de to studentene utfyller hverandre faglig.
Masteroppgaven skal leveres i juni, og professor Leif Lia er veileder for Nyaas, mens Fladby har professor Jan Arve Øverli som veileder. Hanne Nøvik fra Å Energi er medveileder.














