Mener direktiv-nekt kan gi kraftsmell
At Ap-regjeringen vil legge tre EU-rettsakter på energi-feltet på hylla, kan skade Norges posisjon hvis landet havner i et kraftunderskudd, går det fram av en Wikborg-Rein utredning.
Det er Fornybar Norge som har bedt Wikborg-Rein advokatfirma gå igjennom hva Aps vedtak om å ikke innlemme elmarkedsdirektivet, elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen neste stortingsperiode kan bety for EØS-samarbeidet.
I gjennomgangen, som ble lagt fram på et frokostmøte onsdag, skriver advokatkontoret at manglende implementering vil «begrense Norge og norske aktørers anledning til å delta i sentrale samarbeidsorganer, som er skapt eller videreutviklet gjennom Ren energi-pakken».
– Kan nekte tilgang
Det kan også være «uheldig» ettersom «EU kan tenkes å bruke etterslepet på energiområdet som begrunnelse for å nekte Norge og norsk næringsliv tilgang på nye, attraktive ordninger i EU, eller tilgang til de delene av markedet som er regulert i nyere (ikke-implementert) regelverk».
Advokatene viser også til at «Norge sannsynligvis beveger seg mot et kraftunderskudd nærmere 2030, og i større grad må belage seg på kraftimport fra EU. Dette kan forskyve Norges forhandlingsposisjon overfor EU, dersom vi velger å stå utenfor store deler av EU-regelverket på energiområdet».
Håper på endring
Partner Caroline Landsværk i Wikborg og Rein advokatfirma understreket under framleggelsen at innholdet i direktivene i stor grad er ukontroversiell utvikling av regelverk Norge allerede har implementert. Hun argumenterte samtidig for at manglende implementering av slikt regelverk kan tære på EU-landenes godvilje i situasjoner hvor Norge vil være avhengig av kraftimport fra våre naboland.
– Kanskje vil det noen frykter, egentlig være noe man kunne dratt nytte av? Hvis vi da ikke har forpliktet oss, hvorfor skal andre land i EU yte det samme overfor oss, spurte Landsværk.
Spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge håper en ny regjering etter valget til høsten vil innse at en implementering vil styrke Norges interesser.
– Vi håper at en ny regjering, uansett hvilken farge, vil se på dette spørsmålet igjen, og ikke vente i fem-seks år, fordi det er såpass store mulige negative utfordringer, sa Kroepelien.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
