Starter omfattende oppgradering av Tjønnefoss kraftverk
Mangel på reservedeler til anlegget, som ble satt i drift i 1966, er blant grunnene til at Å Energi setter i gang oppgraderingen.
– Tjønnefoss kraftverk ble satt i drift i 1966 og etter hvert har det blitt vanskelig å finne reservedeler til anlegget. Vi gjennomfører derfor en omfattende oppgradering, slik at vi sikrer en trygg drift og reduserer behovet for vedlikehold de nærmeste 30 årene, sier Jan Erik Eldor, konserndirektør Vannkraft i Å Energi, i en pressemelding.
Senker vannstand
I oppgraderingen skal generator, turbin, inntak og flomluke rehabiliteres. Det krever at vannstanden ved dammen senkes fire meter, slik at arbeidene kan gjennomføres.
Kraftverket får nytt kontrollanlegg og høy- og lavspentanlegg. Den gamle bygningsmassen skal også oppgraderes og saneres for asbest.
Arbeidet ved kraftverket startet i april og skal være ferdig i oktober. Kostnaden er bergenet til 85 millioer kroner.
Del av større strategi
Tjønnefoss kraftverk ligger i Arendalsvassdraget, nærmere bestemt i Nissedal kommune i Telemark.
Det utnytter et fall på 18 meter og en 220 meter lang tunnel fører vannet fra dammen ved Tjønnefoss og inn i kraftstasjonsbygningen. Der står en vertikal francisturbin på 6 MW, som fjernstyres fra Brokke driftssentral og sørger for en årlig produksjon på 41 GWh.
Eldor sier oppgraderingen i Nissedal er i tråd med selskapets strategi, som innebærer en investering på rundt 10 milliarder kroner i oppgraderinger av konsernets vannkraftverk.
– For å øke forsyningssikkerheten er det viktig å ta godt vare på vannkraftverkene vi allerede har, og bygge nye. Det skaper også store verdier for både eierne våre og samfunnet, sier Eldor.
Ledige stillinger
Les mer:
Etter at forrige forsøk ble klubbet av departementet, vil Clemens Kraft nå bygget et dobbelt så stort kraftverk i Nidelvvassdraget i Selbu.
Etter en rekke motargumenter om fisketilstanden fra NTE legger NVE den varslede konsesjonspliktvurderingen på vent.
NVE er ikke bekymret for energiknapphet til vinteren, men regner med unormalt høye kraftpriser i sommer og vil følge utviklingen tett.
Statkraft vil blant annet bore to mindre tunneller istedenfor én stor og kutte pauserommet på portalbygget for å holde på lønnsomheten. Detaljplanen er nå godkjent av NVE.
Statnett har idriftsatt bruk av dødbånd i etterspørsel etter mFRR-reserver, som vil redusere hyppig start og stopp av generatorer når ubalansen er liten.
NVE er i ferd med å fullføre en vurdering av metode for beregning av kraftgrunnlaget for pumpekraft og effektutvidelser i kompensasjonssaker.
Dagens skatteregler kan føre til at enkelte kommuner taper skatteinntekter når kraftselskaper investerer i effektoppgraderinger, ifølge Fornybar Norge.
Av de 80 milliarder kronene Statkraft skal investere i sin kraftproduksjon i Norge det neste tiåret, går halvparten til å opprettholde produksjon selskapet allerede har. Ny produksjon kommer fra vind.
