Skal dele nettmodeller for mer effektiv drift

Pilotprosjektet, som ledes av Elbits team for dataflyt, skal utforske hvordan standardisert datautveksling kan gi bedre samhandling mellom nettselskaper. Målet er å utvikle en felles infrastruktur for deling, sammenstilling og validering av nettmodeller.

Utgangspunktet for prosjektet var en konkret utfordring Glitre Nett hadde med redundans på sin 132 kV linje i regionalnettet på Hurumhalvøya.

“Sparte” en ny linje

– Hurum er ensidig matet ut av Tofte. Alternativet vårt var å bygge redundans på 132 kV eller se på mulighetene i distribusjonsnettet, sier Otto Andreas Rustand, som er leder for digitalisering, innovasjon og IKT-sikkerhet i Glitre Nett til Energiteknikk.

Ved å kontakte både Asker Nett og Lede, viste det seg at en utbygging fra Glitre Netts side ikke var nødvendig.

– Vi kom til konklusjonen at det lønte seg for Asker Nett, som er eier av distribusjonsnettet i Hurum, og Lede, som er distribusjonsnetteier i Svelvik og Vestfold, å bygge den forsterkningen mellom de to distribusjonsnettene istedenfor at vi skulle bygge mer regionalnett, forklarer Rustand.

Bidro med anleggsbidrag

– Så denne typen samarbeid kan kutte kostnader?

– Ja, helt klart. Det blir den mest kostnadseffektive løsningen for redundans i Hurum. Den løses nå med to distribusjonsnettforbindelser; en over Svelviksundet fra Lede og en gjennom Oslofjordtunnelen fra Elvia, istedenfor at vi skulle bygge regionalnettslinje nummer to, sier Rustand.

Totalkostnaden ble dermed mye lavere enn det en ny linje ville ha ført til.

– Siden vi egentlig hadde kravet på oss på redundans, ble den redundansen laget med et anleggsbidrag fra Glitre Nett, sier Rustand.

Trenger informasjon

Problemet, som Elbits-prosjektet nå tar tak i, er at denne type informasjon om tilliggende nettselskap er svært vanskelig å få tak i og bruke i nettplanleggingen.

– Vi ser jo i driftssituasjonen senere at vi ikke har innsikt i hvordan Lede, Asker Nett eller Elvia drifter sine nettområder. Så er Norgesnett en tilgrensende part i området, som også kan bidra i en feilsituasjon, forklarer Rustand og understreker at det er nettopp slik informasjon prosjektet vil lage systemer for.

For hvis Glitre Nett kunne se hvilken kapasitet som er tilgjengelig hos de andre, og om slik redundans faktisk kunne brukes ved en feil på regionalnettet, ville det ha stor verdi.

– Det er det vi prøver å løse med denne felles nettmodellen, at vi kan få innsikt i en modell hvor vi kan koble på Scada-målinger og se sanntidsbildet av belastningen i nettet og klare å utnytte kapasiteten i distribusjonsnettet for å få til redundans, sier Rustand, som har sett behovet for dette helt siden det vellykkede prosjektet som sparte selskapet for en linjeutbygging.

Lede så muligheter

Når Lede ble tatt med i diskusjonen, så de også med én gang muligheten for at koblingen i Svelviksundet også kunne brukes andre veien for å løse problemer på Svelviksiden. Dette vil pilotpartnerne ha mer av i et felles system.

– Det gir innsikt for alle parter til å kunne drifte nettet på en helt annen måte enn det vi gjør i dag, konstaterer Rustand.

Det kan Jo Morten Sletner, som representerer Norgesnett i prosjektet, skrive under på. Han sier Østfold-selskapet har lignende utfordringer på andre siden av Oslofjorden.

– I dag drifter vi hver for oss. Det er jo noe samarbeid, men man har ikke noen god oversikt på tvers, sier  Sletner til Energiteknikk.

Felles standard

I første omgang er den nå Norgesnett, Lede og Glitre Nett som deler sine nettmodeller inn i pilotprosjektet. Løsningen skal bygges på CIM-standarder (Common Information Model), som sikrer interoperabilitet og fleksibilitet i fremtidens kraftnett.

– Det er ikke så lett å få samkjørt nettmodellene på en god måte. Det er det en SCIM-eksport og den nye felles nettmodellen i Elbits kan bygge opp under. Da klarer vi å se bilder på tvers av der vi før har hatt regionale barrierer og grenser, sier Rustand.

Thomas Trötscher i Elbits sier gode nettmodeller som kan gjenbrukes og deles på tvers, er et fundament for veldig mye ulik digitalisering og samhandling.

– Det er derfor vi har gått i gang med dette. Så er det litt «the proof is in the pudding», for dette arbeidet er veldig preget at utforsking foreløpig. Det gjenstår jo å se hvor mye gevinst vi  får ut av det, sier Trötscher til Energiteknikk.

Skal løse tre problemer

Han sier prototypen de nå jobber med, er designet for å løse i hovedsak tre problemer. Det ene er sammenstillingen av nettselskapenes modeller, slik at man kan simulere sammenhengende nett på tvers av selskapene.

– Der har vi tro på at man kan få mer kapasitet ut av nettet og knytte til flere kunder, sier han.

Det andre punktet handler om å lage en felles plattform med én standard som det da blir mye lettere for tredjeparter å levere løsninger til.

– Vi ønsker å være en hub for å kunne bidra til å sikre at nettmodellene er helt like og dermed ta ned terskelen for å kunne ta de i bruk til ny tjenesteutvikling, fastslår han.

Eliminere feil

Rustand sier nettopp denne typen tjenester er etterlengtet.

– Hvem kan gi oss et driftsbilde i sanntid? Hvordan kan vi dele den informasjonen på en god måte? Hvis vi skal bygge f.eks. lastflytmotorer og beregninger på denne modellen, så krever det ganske mye, men der er det mange flinke leverandører nå som begynner å levere, sier han.

Det tredje problemet modellene skal løse, er å eliminere feil.

– Ved å dele og validere nettmodeller håper vi å øke kvaliteten på dem, sånn at det blir færre feil og at man over tid stoler mer på dataene, sier Trötscher.

– Til syvende og sist kan man jo tørre å utnytte nettet mer når man har nettmodeller som man stoler enda mer på, legger han til.

Målet er at piloten kan være starten for et felles system, som dekker alle nettområdene i Norge. Dette har foreløpig kallenavnet Nemo.

Ikke gjort over natta

–  Hva slags tidsperspektiv er det på det prosjektet?

– Dette er ikke et prosjekt som har én gitt sluttdato. Ambisjonen er å ha klart å demonstrere sammenstillingen av slike nettmodeller, og validering og tilbakemelding til nettselskapene, sier Trötscher og understreker at dette ikke er “gjort over natta”.

– Dette er en type problemstilling som bransjen har jobbet med i mange år. Det er det gode grunner til, fordi dette er ganske vanskelig. Så jeg tror at det er noe vi må regne med og jobbe med over ganske lang tid, sier han.