Lund: 140 vannkraftprosjekter ligger klare

– Det er mange konsesjoner nå som er ferdigbehandla. Inkludert anlegg uten konsesjonsplikt er det nå rundt 140 vannkraftprosjekter som har alle papirer i orden og bare kan sette i gang, sier NVE-sjef Kjetil Lund til Energiteknikk.

Han sier det tidligere var “ganske mange” detaljplaner som lå på vent, men at dette nå er ryddet opp i.

– Bare de siste par årene har vi fått ut detaljplaner til anlegg tilsvarende en halv TWh, sier Lund og sier NVE får tilbakemelding om økt aktivitet når de snakker med folk i bransjen.

– Det er mange anlegg under bygging nå, og mange som skal starte opp byggingen, og det er bra, konstaterer Lund.

Får støte fra Småkraft

Energiteknikk snakker med vassdrags- og energidirektøren etter en rundtur på Vestlandet, hvor han var med sine egne folk på tilsyn blant annet ved to småkraftverk i Gulen og ved Voss.

– Dere har fått en del kritikk fra småkraftbransjen i det siste for å være for treige i konsesjonsbehandlingen. Er det noe du har tatt opp med de du har møtt?

– Nei, det har ikke vært et tema i disse møtene, her har stemningen vært god, svarer Lund, og viser til et møte Energi- og konsesjonsavdelingen og Tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE nylig hadde med Småkraftforeninga, som har vært høylytte i sin kritikk.

Terje Vedeler i selskapet Småkraft, som eier det ene kraftverket Lund besøkte, bekrefter det Lund sier.

– Nå ser vi at NVE har snudd og har fått opp kapasiteten og kompetansen. Vi har veldig tro på at dette skal bli veldig positivt fremover, sier Vedeler som samtidig mener hans egen næring kan ha hatt litt store forventninger til NVE.

– Vi har ikke søkt på nesten ti år, og så forventer vi at NVE skal snu seg og plutselig behandle 35 søknader som kommer inn omtrent over natten, sier Vedeler.

Oppgitt over tidsbruk-kritikk

Lund understreker på sin side at NVE fortsatt styrer etter tydelige prioriteringskriterier i konsesjonsbehandlingen.

– Det aller viktigste, helt på topp, er stor kraftproduksjon, som er viktig for forsyningssikkerheten. I tillegg er også prosessene i Finnmark veldig høyt oppe, for det er prioritert fra regjeringen, sier Lund.

– Men når det er sagt, så prioriterer vi også andre saker, inkludert småkraft, legger han til og understreker at det som regel ikke er saksbehandlingstid som utsetter prosjektene.

–  Vi legger vekt på å effektivisere vår saksbehandling, men jeg blir ofte litt oppgitt når man snakker om samlet tidsbruk, som om det var NVEs tidsbruk. For  det er det jo ikke, sier Lund, som sier NVE i snitt bruker ti-tolv måneder på behandlingen.

– Samlet tid handler mye om at selskapene sjøl ikke har gått videre med prosjekter, av ulike grunner, legger han til. Han mener også selve søknadene som skrives, bidrar til å forsinke prosessene.

Vil ha bedre søknader

– Mange selskaper er flinke, men enkelte har en del å gå på når det gjelder kvaliteten på konsesjonssøknadene. Så dette er en oppfordring om å bruke NVEs veileder og utarbeide gode og skikkelige konsesjonssøknader. Da går også saksbehandlingen vår raskere, sier han.

Etter runden på Vestlandet er NVE-sjefen samtidig opptatt av å skryte av både små- og storkraftutbyggerne som han opplever tar konsesjonsvilkår på alvor og strekker seg langt for å gjøre en god jobb slik at miljø,- natur- og andre inngrep skal være så små som mulig.

– Det er en stund siden sist jeg deltok på tilsyn. Jeg skulle gjerne vært med oftere. Det handler om å bli kjent med folk, faget og hvordan prosessene foregår. Vi har jo folk som jobber rundt i hele landet, så å få være med i disse prosessene, og samtalene med aktørene, er viktig for meg, sier Lund.

I tillegg til de to småkraftverkene, deltok NVE-sjefen også på tilsyn ved landets største, pågående utbygging av vannkraft, nærmere bestemt Feios kraftverk i Vik kommune i indre del av Sognefjorden.

Bygger tunnelmagasin

Prosjektleder Bernt Erlend Fridell i utbyggeren Sognekraft synes det var kjekt at NVE-sjefen dukket opp i innspurten for det noe uvanlige kraftverket.

– Vi har jo et tunnelmagasin, som fungerer som et slags døgnmagasin for kraftverket. Og det er jo ganske unikt, sier Fridell til Energiteknikk.

Kraftverket er utstyrt med to peltonturbiner på 15 MW hver og skal ha en årsproduksjon på 98 GWh når det etter planen settes i drift til høsten.

Ved å bruke selve tilkomsttunnelen også som magasin, kan produksjonen hele tiden optimaliseres etter prisene, men også fungere som flomvern.

– Vi har utvidet overføringstunnelen i prosjektet, gjort den litt større, med sikring av berg og litt ekstra instrumentering. Dermed kan vi bruke denne tunnelen som et magasin der vi kjører volum eller vannstand opp og ned, forklarer Fridell.

Skal delta i frekvensmarkedene

– Vi kan også gå inn og stabilisere frekvensen i nettet ved å delta i Statnetts reservemarkeder. Med et lite magasin har vi en mulighet til å tilby tjenester inn i de markedene, legger han til.

Akkurat det siste poenget var langt fra tegnebrettet da den første grunneieravtalen for kraftverket ble undertegnet på slutten av 1990-tallet.

– Så der har vi hatt hell med timingen, konstaterer Fridell.

Prosjektet, som er et samarbeid mellom entreprenøren Veidekke og Sognekraft, har vært byggeklart opptil flere ganger.

– I første runde var det utfordringer med nettutbygging. Deretter har det vært utfordrende rammevilkår og priser, sier Fridell.

NVE ikke proppen

Det var først da den kontantstrømbaserte grunnrenteskatten ble innført at prosjektet igjen skjøt fart.

– Det er altså ikke NVEs saksbehandling som har vært proppen?

– Nei, det har ikke vært noe utfordrende her. Saksbehandlingen for konsesjon til Feios gikk ganske raskt, sier Fridell, men trekker fram større problemer med linjebyggingen.

– Vi bygger en 132 kV linje til Feios, og der var det litt unødvendig lang saksbehandlingstid på detaljplanen for nettanlegg. Bortsett fra det vil jeg si at vi har hatt et veldig godt samarbeid, sier Fridell.

Ferdig før tiden

Til alt overmål ser det nå ut til at prosjektet kan ferdigstilles et halvt år før det man så for seg da byggingen startet.

– Noe arbeid vil bli utført i 2026, men vi har siktet oss inn på å starte turbinene høsten 2025 og det ser vi ut til å kunne holde, sier Fridell.

– Blant annet ble det satt inn en ekstra tunnelrigg for å drive tunnelen raskere. Og elmek-leverandørene Andritz Hydro og Spetals verk har også vært inne og optimalisert fremdriften, forklarer Fridell.

– Det høres ut som penger spart?

– Ja. Men nå blir det en testfase, og det er de neste månedene alt skal på plass. Så jeg er ikke sikker før vi har fått alt i gang. Men vi har en framdrift som sier høsten 2025 på vannfylling, avslutter Fridell.

Les også:

– Småkraft er et knapphetsgode

Les også:

NVE holder stø kurs mot avvikling av småkraften

Les også:

Aasland vil ikke prioritere småkraft