Slakter forslag om systemansvar-kostnader
Statnett er sterkt uenig i et forslag om ny økonomisk regulering av kostnadene knyttet til selskapets rolle som systemansvarlig.
Forslaget vil gi helt tilfeldige effektivitetsresultater.
Gunnar Løvås, Statnett Forslaget, som Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har sendt på høring, går ut på at drift- og utviklingskostnader for systemansvaret skal baseres på effektivitetsanalysen til netteieren.
Forslaget fremmes i en utredning Thema Consulting har utført, på oppdrag fra RME.
Bakgrunnen er at RME mener insentivene for kostnadseffektivitet i dagens inntektsmodell er sterkere for driften av strømnettet enn for utøvelsen av systemansvaret.
Derfor vil RME se på en normregulering også for systemansvaret, som vil bety at inntekten dermed ikke vil avhenge av Statnetts egne kostnader, slik det er i dag.
Deler kostnadene i to
I forslaget fra Thema deles imidlertid kostnadene for systemansvaret i to, og konsulentene foreslår i første omgang bare å inkludere de interne systemansvarskostnadene i effektivitetsanalysen, sammen med netteierkostnadene.
I sitt høringssvar, signert Gunnar Løvås, som er konserndirektør for kraftsystem og kunder, understreker Statnett at selskapet er “prinsipielt positive” til en insentivregulering av selskapets drifts- og utviklingskostnader også til systemansvaret.
– Ingen kausalitet
Thema sitt forslag ville tilsvare en inndragning av tidligere dekning av kostnader med tilbakevirkende effekt.
Gunnar Løvås, StatnettMen selskapet er sterkt imot Themas forslag som sier det “prinsipielt sett er naturlig å anta at systemansvarskostnadene er korrelert med størrelsen på kraftsystemet“.
– Statnett ser ingen kausalitet eller samvariasjon mellom drift- og utviklingskostnader i systemansvaret og Normgrid, som er en normkostnad for nettkomponenter, skriver selskapet og viser til at utviklingen i de aktuelle kostnadene for systemansvaret først og fremst drives av regulatoriske krav, endret produksjonsmiks i Norden og Europa og økt utveksling mellom landene.
– Drifts- og utviklingskostnader for systemansvaret har derfor ingen sammenheng med kostnadsutviklingen for nettkomponenter eller endringer i antall komponenter i nettet. Forslaget vil derfor gi helt tilfeldige effektivitetsresultater, fastslår Statnett.
– Svært urimelig
Selskapet påpeker at Statnett vil få et lavere effektivitetsresultat hvis drifts- og utviklingskostnadene inngår i effektivitetskravet, siden det har vært vekst i oppgaver innen systemdriften de siste årene. Grunnen er at modellen er bakoverskuende og vil sammenligne dagens kostnader med tidligere kostnader da kravene til systemansvaret var mindre omfattende.
– Statnett har investert mye i systemansvaret for å etterleve nye lover og regler. Thema sitt forslag ville derfor tilsvare en inndragning av tidligere dekning av kostnader med tilbakevirkende effekt. Vi mener det er en svært urimelig konsekvens, skriver Statnett.
Vil bidra til innsikt
Selskapet er derimot positiv til at kostnader til systemtjenester holdes utenfor en eventuell insentivregulering av systemansvaret. Selskapet bidrar også gjerne til tiltak som kan gi bedre innsikt i, og kontroll over, kostnadene knyttet til systemansvaret og allokeringen mellom dette og rene strømnettkostnader, understrekes det.
– Vi ønsker en dialog med RME om det kan finnes insentiver som kan anvendes for hele eller deler av denne kostnadsbasen, heter det i innspillet.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.