Norgespris skal gjelde ut 2029

Enkelte energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme i dag kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris.
EnergidepartementetOm det blir aktuelt å forlenge ordningen etter 2029, vil bli avgjort senere.

– En eventuell forlengelse av ordningene utover denne perioden skal vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningene har hatt, og behovet framover, heter det i en pressemelding fra Energidepartementet.

Også den eksisterende strømstøtteordningen, som løper ut året, skal forlenges til ut 2029.

Skal utarbeide metode

Energiminister Terje Aasland (Ap) fastholder at ordningen skal innføres fra 1. oktober 2025.

– Regjeringen foreslår Norgespris på 40 øre per kilowattime eksklusiv merverdiavgift for strøm og fjernvarme, til både husholdninger og fritidsboliger. En stabil og forutsigbar pris beskytter folk mot svingende energipriser uansett hvor i landet de bor, sier Aasland i forbindelse med framleggelsen av lovforslaget.

Når det gjelder den varslede, årlige prisjusteringen, skal departementet arbeide med en metode for prisjustering som skal være klar til framleggelsen av statsbudsjettet for 2027.

Får ikke betalt

Det er nettselskapene som skal administrere ordningen for strømkundene, og forestå inn- og utbetalinger til sine kunder, samt sørge for at alle kan få inngå Norgespris-avtaler, mens fjernvarmeselskapene skal gjøre det samme for sine kunder.

– Nettselskapene har etablerte systemer med kundeinformasjon, og de har opparbeidet relevant erfaring og kompetanse, samt utviklet systemer, gjennom administrasjon av strømstøtteordningen. Revisjoner de siste årene viser også at nettselskapene har håndtert strømstøtteordningen på en svært god måte, skriver departementet i proposisjonen Stortinget nå skal behandle.

Selskapene får ikke noen tilleggskompensasjon for denne jobben. Departementet opprettholder forslaget om at kostnader knyttet til administrasjon av ordningen dekkes over nettleien på en hensiktsmessig måte, heter det i forslaget.

Heller ikke fjenvarmeselskapene får noen tilleggskompensasjon for administreringen av Norgespris.

– Departementet legger til grunn at selskapene innenfor rammene av maksprisreguleringen vil kunne ha mulighet til å videreføre sine administrative kostnader til kundene, heter det i proposisjonen.

Enova kan få fjernvarme-rolle

Mens det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som skal forvalte og føre tilsyn med strømdelen, er det ennå ikke avgjort hvem som skal forvalte ordningen for fjernvarmen.

– Departementet vil utpeke en aktør til å forvalte ordningene for fjernvarme og Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vil føre tilsyn, står det i proposisjonen.

I proposisjonen vises det til at NVE mener det vil være mer kostnadseffektivt om Enova får forvalterrollen enn at NVE får den.

At RME har påpekt økte kostnader som følge av Norgespris-rollen, gjør at departementet vurderer en tilleggsbevilgning for dette.

Forskrifter kommer

Proposisjonen inneholder både forslag til ny lov om Norgespris og om strømstøtteordningen, som nå endres slik at også fjernvarmeselkapene får statlig kompensasjon for å tilby fjernvarme til strømstøttepris.

Som tidligere kjent er det opp til kundene å velge om man ønsker strømstøtte eller avtale om Norgespris.

Departementet arbeider parallelt med forskriftsregulering av ordningene, som vil bli gjenstand for egne høringer senere. Der vil blant hensynet til kundens informasjonsbehov vektlegges, varsler departementet.

For fjernvarmen vil departementet vurdere løsninger om hvordan det foreslåtte forbrukstaket på 3.500 kWh i måneden for en husholdning skal kunne administreres for fjernvarmeselskap, som ofte leverer varme til ett punkt i bygninger med mange leiligheter.

Forventer ikke forbruksvekst

I høringen av forslaget til ordningen påpekte en rekker instanser at Norgespris vil kunne øke forbruket hos kundene. Det mener Energidepartementet ikke vil skje.

– Departementet forventer ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, eller at Norgespris i seg selv vil gi en stor økning i husholdningenes strømforbruk eller forbruk av fjernvarme, heter det i lovforslaget, hvor det pekes på at kundene allerede har strømstøtte.

Insentivene til forbrukerfleksibilitet vil heller ikke påvirkes mye, anslås det, side alle husholdninger uansett har en nettleie som gir insentiver til å fordele forbruket utover døgnet.

– Noen ENØK-tiltak blir ulønnsomme

Samtidig antar departementet at “enkelte energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme i dag kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris”, uten eksplisitt å nevne hvilke.

– Den samlede virkningen av Norgespris på energieffektivisering sammenlignet med dagens situasjon, hvor husholdninger mottar strømstøtte og fritidsboliger betaler markedspris på kraft, vil være usikker, vurderer departementet.

Basert på flere høringsinnspill presiseres selve lovteksten om hvilke målere som er omfattet av ordningen, ved at den gjelder “husholdnings- og fritidsboligforbruk“. Dermed kan målere utenfor selve boligen kunne bli omfattet. Hvilke målepunkt som skal telles med, vil spesifiseres i den kommende forskriften.

Les også:

Norgesprisen må ut av tåkeheimen

Les også:

Senker taket for strømstøtteordningen

Les også:

Forsterker inntrykket av hastverk med Norgespris