Lyse søker dispensasjon for å samkjøre nett og varme
Konsernsjef Eimund Nygaard vil koordinere investeringene i nett og i fjernvarme og kaller dagens regelverk for funksjonelt skille «tilfeldig og lite rasjonelt».
Lyse AS har søkt Energidepartementet om dispensasjon fra deler av kravet om funksjonelt skille i energiloven.
Det er ikke fjernvarmen som vil tjene på dette, det er strømnettet.
Eimund Nygaard, LyseSelskapet ønsker nemlig at den til enhver tid fungerende konserndirektøren for infrastruktur og sirkulærenergi i Lyse samtidig skal være styreleder i nettselskapet Lnett AS og i Lyse Neo AS, som leverer fjernvarme-/kjøling og bio-/naturgass. Marianne Frøystad Ånestad er i dag konserndirektør for infrastruktur og sirkulær energi i Lyse.
Lyse ber i søknaden om dispensasjon for en periode på fem år. Bakgrunnen for søknaden er å gjøre det mulig å se investeringene i spesielt fjernvarme i sammenheng med investeringene i strømnettet.
– Hvis vi skal bygge fornuftige energisystemer og nå klimamålene, spesielt i byene, må investeringene være samkjørte slik at man ikke dobbeltinvesterer. Den beste måten å gjøre det på, er at konserndirektøren sitter som styreleder i begge selskapene for å kunne ta de skarpe investeringsbeslutningene og langtidsplanlegge på en god måte, sier konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse til Energiteknikk.
Store besparelser
Han understreker i søknaden at utbygging av alternative energibærere til strøm, som fjernvarme, eller omlegging av industribygg fra elektrisitet til vannbåren varme, kan bidra til å redusere effektbelastningen på strømnettet og frigjøre kapasitet for ny elektrifisering.
Dagens rammebetingelser utgjør «en barriere mot en helhetlig tilnærming til energisystemet og muligheten til å se utvikling av strømnett og alternative energibærere i sammenheng», skriver Nygaard i søknaden, som Energiteknikk har fått tilgang til.
Besparelsene for samfunnet kan ifølge Nygaard bli store.
– Her snakker vi om langsiktige investeringer med store beløp. Vi investerer jo titalls milliarder i strømnettet, og det skal ikke så mange prosent forbedringer til før besparelsene blir ganske betydelige, understreker konsernsjefen.
Pengene spares ved at Lyse-eide Lnett unngår å oppgradere strømnettet unødvendig på steder der Lyse Neo likevel planlegger å bygge fjernvarme.
Ikke bra nok energikoordinering
Lnett har i dag dialog med tilbydere av alternative energibærere, blant annet gjennom energikoordinator-prosjektet, men samhandlingen gir ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for at nettselskapet kan droppe investeringer i ny nettkapasitet til områder det planlegges alternativ distribusjon av energi. Årsaken er at nettselskapet ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan legge aktørenes utbyggingsplaner til grunn i sine analyser og beslutninger.
Ved å få dispensasjonen Nygaard ber om skal nettselskapet kunne fatte investeringsbeslutninger basert på en helhetlig vurdering av energisystemet.
– Dette gir styret bedre forutsetninger for – med økt grad av sikkerhet – å velge å avstå fra investeringer i strømnettet i områder der det er sannsynlig at energibehovet vil bli dekket gjennom alternative energibærere, skriver Nygaard i søknaden.
– Risikerer man ikke forskjellsbehandling, ved at fjernvarmen får for gode vilkår på bekostning av andre?
– På ingen måte. Det er ikke fjernvarmen som vil tjene på dette, det er strømnettet, sier Nygaard.
Frykter ikke samrøre
Kravet om funksjonelt skille ble innført for å ivareta nøytralitet og forbud mot kryssubsidiering.
– Er det ikke risiko for at slike dispensasjoner øker risikoen for samrøre, noe regelverket for funksjonelt skille skal hindre?
– Jeg mener det overhodet ikke er det, sier Nygaard, og påpeker at de grunnleggende kravene til nøytralitet og forbud mot kryssubsidiering vil gjelde fullt ut uavhengig av krav til funksjonelt skille.
Nøytralitet
Det er et regelverk som er laget den gangen vi hadde for mye nett.
Eimund Nygaard, LyseReglene om funksjonelt skille ble inntatt i energiloven i 2006 som følge av implementeringen av elmarkedsdirektivet.
Bestemmelsen forbyr at én og samme person kan sitte i ledelsen både i nettselskapet og i ledelsen i søsterselskap som driver «annen virksomhet» (rollekombinasjonsforbud). Den forbyr også instrukser fra morselskap til nettselskapet «om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet».
Kravet skal bidra til at nettselskaper opptrer nøytralt overfor kraftsektorens øvrige markedsaktører og sikre at monopolvirksomheten ikke belastes med kostnader som relateres til konkurranseutsatt virksomhet.
Opprinnelig gjaldt kravet om funksjonelt skille for alle nettselskaper, før det senere ble begrenset til selskaper med over 10.000 nettkunder. I dag gjelder kravet kun for selskaper med mer enn 100.000 nettkunder.
– Vilkårlig
Den gradvise skjerpelsen av kravet, kombinert med en påfølgende innsnevring av regelens anvendelsesområde, fremstår ifølge Nygaard som vilkårlig.
– Konsekvensen er at energikonsern i områder med færre enn 100.000 nettkunder i praksis gis større handlingsrom til å vurdere energisystemet helhetlig, sammenlignet med konsern i områder over denne terskelen, skriver Nygaard, og legger til at det fremstår tilfeldig og lite rasjonelt.
Han mener årsaken til at Norge har strengere regler for dette enn i EU, er at det skal være enkelt for tilsynsmyndighetene å overvåke det.
– Det synes ikke vi er en god nok grunn når vi kan påvise at vi kan spare ganske mange millioner kroner, sier Nygaard.
Han understreker at presedensvirkningen av et positivt vedtak vil være begrenset.
– Det er så vidt oss bekjent totalt ni nettselskaper i landet som har et kundegrunnlag som overstiger denne terskelen. Av disse ni er det totalt fem som er organisert i et integrert energikonsern som også driver fjernvarmevirksomhet, skriver han i søknaden.
Peker på Hafslund og Oslo
Nygaard mener dagens regelverk er «laget for 1990».
– Det tar ikke inn over seg klimautfordringene, og behovet for et helhetlig energisystem. Det er et regelverk som er laget den gangen vi hadde for mye nett. Det har siden stort sett vært flikket på et system som ble laget for en helt annen hverdag, sier Nygaard.
Den avgående konsernsjefen mener spørsmålet er prinsipielt, og at de største utfordringene ikke er i Stavanger og Sandnes, der Lyse opererer.
– Se på de andre store byene. Se på framtiden for fjernvarme i Oslo, for eksempel. Dette må koordineres på en god måte. Det er en helhetlig energi- og klimapolitikk vi må ha, sier Nygaard.
Energidepartementet opplyser til Energiteknikk at de nettopp har mottatt søknaden, at den er til behandling, og at de derfor ikke vil kommentere den nå.
Ledige stillinger
Les mer:
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
