Elhubs systemdriftskostnader vil fortsette å øke
Svekket valutakurs, prisstigning, nye skykostnader og økt innkjøp av sikkerhetstjenester gjør det langt dyrere å drifte Elhub enn planlagt.
Elhubs prognose for systemdriftsdriftskostnader i 2025 var 26 millioner, men ifølge den eksterne revisjonen av kostnadseffektivitet i Elhub ligger den an til å ende på 47 millioner kroner.
Gebyrmodellen skal sikre at vi kan videreføre en trygg og stabil Elhub, samtidig som vi investerer for å møte kravene som kommer og realiserer ytterligere samfunnsøkonomiske gevinster
Sigbjørn Høgne, ElhubTirsdag sendte Elhub sitt forslag til gebyrmodell og finansiell langtidsplan for 2026-2028 på høring. Der går det fram at systemdriftskostnadene ventes å øke betydelig, spesielt i starten av perioden.
I 2026 ventes systemdriftskostnadene å bli 64 millioner kroner, før de øker til 65 millioner kroner i 2027 og 66 millioner kroner i 2028.
Sikkerhetstjenester
Systemdriftskostnader er kostnader knyttet til programvarelisenser, skymiljøer og kjøp av eksterne tjenester. Elhub peker på følgende kostnadsdrivere:
- Svekket valutakurs: De fleste lisenskostnader betales i utenlandsk valuta og de siste årenes kronesvekkelse medfører derfor høyere lisenskostnader.
- Prisstigning: Pris på lisenser og skytjenester har økt.
- Nye og utvidede skykostnader: Moderniseringen av Elhubs tekniske plattform er forventet å gi reduserte lisenskostnader på sikt. I overgangsperioden – særlig i starten – vil imidlertid lisens- og skykostnadene øke. Dette skyldes at Elhub i en periode må opprettholde to parallelle arkitekturer: den eksisterende monolittiske løsningen og den nye, modulære tjenestebaserte arkitekturen. Dette innebærer at selskapet får driftskostnader for både gammel og ny infrastruktur samtidig. I tillegg vil Elhub fremover bære en ny kostnad knyttet til databaselisenser, som tidligere har vært dekket av Statnett.
- Økt innkjøp av sikkerhetstjenester: Det forventes økte kostnader knyttet til kjøp av sikkerhetstjenester og oppfølging av operasjonell sikkerhet.
Viderefører dagens modell
Elhubs forslaget til gebyrmodell viderefører i hovedsak dagens modell, med fastgebyr og målepunktsgebyr der nettselskapene skal betale 80 prosent av målepunktsgebyret og kraftleverandørene 20 prosent. Modellen skal dekke Elhubs kostnader, inkludert rimelig avkastning ved effektiv drift, og samtidig gi aktørene forutsigbarhet.
Elhub legger opp til et årlig investeringsnivå på 98 millioner kroner. Investeringene fordeles på teknisk modernisering, videreutvikling av målerdatadistribusjon og avregningsfunksjonalitet, styrket datakvalitet, samt bedre innsikt og valgmuligheter for strømkunder. Investeringsplanen inkluderer også nye regulatoriske krav og økte behov for sikkerhet og beredskap i en mer krevende geopolitisk situasjon.
– Vi har vektlagt funnene fra kostnadsrevisjonen som RME gjennomførte tidligere i år og balansert dette med markedsaktørenes behov for endringer, forutsigbarhet og sikker drift fremover. Gebyrmodellen skal sikre at vi kan videreføre en trygg og stabil Elhub, samtidig som vi investerer for å møte kravene som kommer og realiserer ytterligere samfunnsøkonomiske gevinster, sier Sigbjørn Høgne, leder i Elhub AS, i en pressemelding.
På linje med inflasjonen
Elhub reguleres på en lignende måte som nettselskapene, der RME fastsetter hvor mye penger selskapet kan ta inn fra kundene basert på blant annet selskapets kostnader og utgifter.
Sum av driftskostnader, avskrivinger og avkastning knyttet til drift og utvikling av Elhub beregnes til å utgjøre om lag 355 millioner kroner i neste gebyrperiode. Dette er en økning på om lag 15 prosent fra forrige gebyrperiode, som er på linje med KPI-inflasjonen siden inngangen til forrige gebyrperiode, skriver Elhub.
Har tatt inn for lite
På samme måte som enkelte nettselskaper, har Elhub i tidligere år tatt lavere gebyrer fra sine kunder enn de har hatt anledning til. Selskapet har derfor opparbeidet seg en såkalt mindreinntekt som de kan kreve inn igjen fra sine kunder i senere år gjennom økte gebyrer.
Ved utgangen av 2022 hadde Elhub en mindreinntektssaldo på hele 280 millioner kroner opparbeidet i 2019 – 2022, som skyldes ikke-forutsatte ekstrakostnader, blant annet som følge av beslutning om hjemflagging av driften av Elhub, økte årlige investeringer i markedsbehov og innføring av 15 minutters oppløsning i balanseavregningen.
Planen var å hente inn dette fra kundene over seks år, med en med en årlig nedbetaling på om lag 50 millioner kroner.
420 millioner per år
Dette slo ikke helt til, og mindreinntektssaldoen ligger nå an til å bli om lag 180 millioner ved utgangen av 2025.
Hovedårsaken til at nedbetalingen ble lavere enn ønsket, er at rentene ble høyere enn forventet. Elhub foreslår derfor at mindreinntektssaldoen nedbetales i neste gebyrperiode, altså over tre år, med 64 millioner kroner per år.
Nedbetaling av opparbeidet mindreinntekt fra foregående perioder medfører en totalt årlig tillatt inntekt på om lag 420 millioner kroner per år i perioden.
På høring
Totalt vil kostnaden for Elhub i neste periode tilsvare en månedlig kostnad på 10 kroner per strømkunde i Norge, skriver Elhub.
Elhubs forslag er nå sendt på høring, med frist for innspill 31. august. Planen er at RME skal vedta Elhubs regulerte inntekter og gebyrmodell i november.
Les mer:
Sammen med Norsk Luftambulanse testet Statnett redningsrutiner i spektakulære omgivelser over Sognefjorden.
NVE gir Fagne grønt lys for ny sjøkabel og luftledning i Fitjar og Tynsnes for å styrke forsyningen i Sunnhordaland, men med krav om redusert påvirkning for miljø og friluftsliv.
Det var ingen strømbrudd før og det er ingen strømbrudd nå. Men kostnadene er mangedoblet, påpeker Bjørn Bakken, som inntil nylig ledet Statnetts avdeling for reserver og fleksibilitet.
ABB utvider med flere folk og både mer utstyr og produksjonslinjer i sin fabrikk for mellomspenningsanlegg i Skien
Siden Statnett planlegger store investeringer, ser regjeringen bort fra gjeldende utbyttepolitikk.
Flere av RMEs motforestillinger mot å la DSO-ene håndtere flaskehalser, er mindre relevante nå enn i 2020, mener Statnett.
Rettslig sett er det ingenting i veien for å gi konsesjon før Statnett har søkt om andre nødvendige tillatelser etter annet regelverk, svarer energiministeren på dverggås-kritikk fra Miljødirektoratet og SV.
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
