Effektutbygging gir beredskapsgevinst
Hafslunds planlagte oppgradering av Hemsil 2 er et eksempel på hvordan effektutvidelser også styrker kraftberedskapen.
Investeringsbeslutningen er ennå ikke tatt, men både konsesjon og planer er klare for utvidelsen av Hafslunds Hemsil 2 kraftverk med et nytt aggregat i en egen fjellhall nedstrøms Eikredammen i Gol.
– Vi er jo ute i markedet nå med tilbudsforespørsler. Hva vi får inn der vil peke på hvilken retning dette går videre, sier Lars Oust i Hafslund Kraft til Energiteknikk.
– Det er vanskelig å si helt eksakt når en investeringsbeslutning eventuelt blir tatt, men vi har god tro på at vi skal klare å dra i land et lønnsomt kraftverksprosjekt, legger han til.
Oppgraderer effekten
Prosjektet, kalt Hemsil 3 kraftverk, skal utnytte en fallhøyde på 370 meter med en installert effekt på 83 MW og bidra med 104 GWh i ny kraftproduksjon.
Foruten et nytt aggregat, innebærer prosjektet også en ny parallell vannvei fra Eikredammen til kraftstasjonen og en ny avløpstunnel til Hallingdalselva.
Siden det nye kraftverket utnytter den samme vannressursen som det gamle, er ikke bare på grunn av ny energiproduksjon som at Hemsil 3 bygges.
Effekt bedre betalt
Det ekstra energipåslaget kommer først og fremst ved vårflommen, og andre flommer, hvor det nye kraftverket vil kunne sluke vann som ellers ville gått tapt.
I tillegg bidrar den nye installerte effekten til å gjøre prosjektet økonomisk interessant for Hafslund.
– Det er mye bedre betalt nå enn før å ha reservekapasitet og ha effekt som kan mobiliseres fort. Det har jo med utenlandsforbindelsene å gjøre, og med mer vindkraft og uregulert kraft, og et forbruksmønster som svinger mer. Det gjør at det blir mer attraktivt å bygge ut effekt, sier Knut Øygard, som er leder for beredskap i Hafslund Kraft.
Beredskap kan bli viktigst
Øygard trekker samtidig fram et tredje poeng med utbyggingen, som så langt ikke har vært like godt kommunisert, nemlig Hemsil 3s bidrag til kraftberedskapen.
– Det er egentlig en gevinst som vi, heldigvis, får på kjøpet. Men det kan jo vise seg å bli den viktigste delen av det, sier Øygard.
– Jeg håper jo ikke det blir det viktigste, men det gjør oss i hvert fall mer robuste for scenarioer som vi nå snakker om, sier han.
Øygard holdt et innlegg om nettopp dette på NVEs kraftberedskapskonferanse i mai, hvor spesielt hva konsekvensene av den nye sikkerhetssituasjonen betyr for kraftberedskapen ble diskutert.
Kontrakter = beredskap
– Den prosjektporteføljen vi har på å bygge nye anlegg og inngå kontrakter med leverandører, er et veldig viktig element i reparasjonsberedskapen, sier Øygard til Energiteknikk.
– Vi skaffer oss da både mer kapasitet i kraftforsyningen og vi opprettholder leverandørkapasiteten i tillegg til vår egen evne til å kjøre prosjekter, både lede og organisere dem, legger han til.
Det innebærer blant annet at Hafslunds egne folk i prosjektene lærer å bygge nytt og rehabilitere.
– Det er en kompetanse som er veldig relevant også når man skal reparere, konstaterer Øygard, som understreker at dette ikke gjelder bare «store» Hafslund.
Må holde leverandørene varme
Han peker på at leverandørkjeden ikke kan leve av beredskapsavtaler alene, men er avhengig av jevnt tilsig av utbyggingskontrakter.
– Alle kraftselskaper i Norge nyter godt av at vi har høy aktivitet i Norge. Både at Hafslund Kraft har høy aktivitet, og de andre selskapene har høy aktivitet, sier han.
– Vi har jo mulighet til å hjelpe hverandre i en kritisk situasjon. Men det er en fordel å være stor i den sammenhengen her, det er det, legger han til.
At Hemsil 3 bygges i en egen fjellhall og kan ta over produksjonen for Hemsil 2, hvis den skulle falle ut, er også viktig for forsyningsberedskapen.
Det er også et poeng for Hafslund at Hemsil 3 står klar før Hemsil 2 skal rehabiliteres.
Lønnsomhet viktigst
Tidligere har det kanskje vært havari som er den største sårbarheten, men nå er også sabotasje noe som man må ta høyde for i langt større grad enn før.
– Det viktigste er å bygge anlegg som ikke rammes hvis andre blir rammet, konstaterer han.
Det er likevel et stykke fram til at beredskapshensyn trumfer den «vanlige» lønnsomhetsberegningen i utbyggingene.
– Indirekte er det et beredskapsperspektiv, men det utløses gjennom hvordan vi får betalt for kraften, sier Øygard og viser til samfunnets behov.
– Da kommer reparasjonsberedskapen fra Statnett og fra myndighetene, ved at for eksempel Statnett ser behov for større reservekapasitet og nye produkter på raske reserver. Det kommer den veien, understreker han.
– For det kommer lønnsomhet inn som ikke var der tidligere?
– Ja, det er riktig, sier Øygard.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
