Kjernekraft viktig når grunnlasten øker

Studien peker på hvordan både strømforbrukets mønster og kjernekraftens kostnader kan endre kraftmiksen i Europa.

Europa står midt i en omfattende energiomstilling. For å nå ambisiøse klimamål og redusere bruken av fossile energikilder, elektrifiseres stadig flere sektorer – fra transport og industri til bygg og oppvarming. Denne utviklingen fører til en kraftig økning i etterspørselen etter elektrisk energi.

Men det er ikke bare mengden strøm som øker – også mønsteret i strømforbruket er i endring.

I alle de analyserte scenariene blir det mer kjernekraft i Europa i 2060 sammenlignet med i dag, og i alle scenarioene fører økt grunnlast til en høyere andel kjernekraft enn ved lineær vekst i strømforbruket.En stor andel av den nye etterspørselen kommer fra aktører med jevnt og kontinuerlig strømbehov, som kraftkrevende industri, datasentre og kunstig intelligens.

Dette stiller nye krav til hvordan kraftsystemet balanseres og planlegges, og aktualiserer debatten om hvilken rolle grunnlast og kjernekraft kan spille i Europas fremtidige energimiks.

To veier inn i fremtiden

Forskerne har brukt kraftsystemmodellen Empire til å analysere hvordan Europas kraftmiks kan utvikle seg fram mot 2060. Empire er en investeringsmodell som velger teknologier basert på antatte kostnader, CO₂-grenser og strømforbruk.

Modellen er en forenklet representasjon av kraftsystemet i ulike europeiske land. De har sammenlignet to scenarier for vekst i strømforbruk.

1. Lineær skalering – der forbruket øker i takt med historiske mønstre.
2. Økt grunnlast – der forbruket fordeles jevnere over døgnet og året, for eksempel som følge av datasentre, hydrogenproduksjon eller elektrifisering av industrien.

Det viser seg at denne forskjellen i forbruksmønster har vesentlig betydning for hvilke teknologier som blir lønnsomme å satse på i Europa.

Kjernekraftens comeback?

Et sentralt spørsmål i analysen er hvilken rolle kjernekraft – og spesielt små modulære reaktorer (SMR) – kan spille i fremtidens energimiks.

Forskerne har derfor også sett på hvordan ulike kostnadsnivåer for kjernekraft påvirker systemet. Modellen legger ingen begrensninger på om land politisk tillater utvikling av kjernekraft; for eksempel er kjernekraft tillatt i Tyskland.

Resultatene viser tydelig at kjernekraft får en større rolle når strømforbruket blir jevnere fordelt gjennom døgnet – altså når grunnlasten øker. I slike scenarier øker andelen kjernekraft i energimiksen med hele 24 prosent sammenlignet med en utvikling der forbruket vokser i samme mønster som før.

Stabil strøm

Grunnen er enkel: Kjernekraft egner seg godt til å levere stabil strøm over tid. I alle de analyserte scenariene blir det mer kjernekraft i Europa i 2060 sammenlignet med i dag, og i alle scenarioene fører økt grunnlast til en høyere andel kjernekraft enn ved lineær vekst i strømforbruket.

I scenarier der kjernekraft forblir dyr, må kraftsystemet kompensere på flere fronter. Analysen viser at dette gir 157 prosent mer overskuddskraft fra sol og vind – strøm som ikke alltid kan brukes når den produseres.

For å håndtere ubalansen øker behovet for energilagring med 108 prosent og arealbruken til fornybarutbygging nesten dobles. I tillegg må kapasiteten for mellomlandsforbindelser økes med 17 prosent.

Uten rimeligere kjernekraft blir kraftsystemet både mer komplekst og arealkrevende.

Norge og vannkraftens fortrinn

Et interessant funn er de geografiske forskjellene i kjernekraftutbygging. Land med mye regulerbar vannkraft – som Norge, Sverige og Sveits – bygger mindre eller ingen kjernekraft, selv i scenarier med høy grunnlast.

Dette skyldes at vannkraften gir fleksibilitet og gjør det billigere å integrere variabel fornybar energi, som sol og vind.

I kontrast ser vi at land med lite utslippsfri regulerbar kraft, som Serbia og Estland, i større grad satser på kjernekraft for å dekke grunnlasten.

Modellen velger kun å bygge kjernekraft i Norge når SMR er tilgjengelig og videre utbygging av landvind ikke er tillatt.

Da installeres 0,7 GW i Sørøst-Norge (NO1) og 1,3 GW i Midt-Norge (NO3). Uten mer landvind blir det europeiske kraftsystemet litt dyrere, med 0,15 % høyere kostnader.

Hvis norsk landvind tillates, bygges hele den mulige kapasiteten ut til totalt 22 GW innen 2060. Til sammenligning var installert kapasitet for vannkraft i Norge i underkant av 34 GW i 2024.

Hva betyr dette for energipolitikken?

Studien viser hvor viktig det er å forstå samspillet mellom forbruksmønster, teknologikostnader og geografiske forutsetninger når vi planlegger fremtidens kraftsystem.

For Norge betyr det at vår fleksible vannkraft gir oss et konkurransefortrinn – og også en mulighet til å bidra til balanse i det europeiske systemet.

Kjernekraft kan forbli en viktig brikke i Europas energifremtid, men hvor mye mer kjernekraft det blir framover avhenger av blant annet kostnader, politiske valg og hvordan vi bruker strømmen vår.

Stian Backe er forsker ved SINTEF Energi innen energisystemer. Han er også førsteamanuensis II ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Backe har en mastergrad i energianalyse og optimering fra Universitetet i Bergen (UiB), og fullførte sin doktorgrad ved NTNU i 2021.