(Foto: Bård Gudim)

Prosjektledere i energibransjen mangler nødvendig kompetanse for å effektivt vurdere og gjennomføre bærekraftstiltak - og hvordan de skal rapporteres.

  • Av Ludvig Gilhuus, i samarbeid med Vilde Lundh Andresen, Norconsult

Hva gjør at prosjektledere prioriterer bærekraftige tiltak og hvorfor er det ofte vanskelig?

Ludvig Gilhuus, masteroppgave 2025
Ludvig Gilhuus’ masteroppgave om bærekraftsrapportering i den norske energisektoren. (Faksimile: UiA)

Norconsult ønsket svar på spørsmålet, noe som var utgangspunktet for min masteroppgave, hvor jeg har intervjuet prosjektledere og bærekraftsansvarlige fra norske bedrifter i energisektoren.

Nye krav

Etter innføringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i 2023, ble det i 2024 også et krav for en rekke selskaper i norsk energisektor å forholde seg til bærekraft gjennom rapportering på virksomhetsnivå.

2. juli i år satte EU-kommisjonen i tillegg som mål å redusere utslippene med 90 prosent sammenliknet med referanseåret 1990.

Dette krever at bedrifter ikke bare rapporterer i henhold til de kravene som er satt, men også gjør de nødvendige vurderingene og tiltakene der utslippene kommer fra – nemlig i prosjektene.

Kommunikasjonsgap

Men hvordan skal dette gjøres? Prosjektledere har tilsynelatende lite kunnskap om hva, hvordan og hvorfor det skal rapporteres.

For å være ærlig, så vet jeg ikke om jeg er kompetent nok til å være en prosjektleder på den måten du må være prosjektleder i dag.
Erfaren prosjektleder
Samtidig viser masteroppgaven at de som sitter på virksomhetsnivå har lite kjennskap til hvordan man faktisk skal operasjonalisere bærekraft nede i prosjektene, uten at det går på bekostning av tid, penger, kapasitet, osv.

Det er med andre ord identifisert et gap internt i bedriftene der operasjonalisering og rapportering er dårlig kommunisert på tvers av bedriften.

Mangler kompetanse

Og det er ikke overraskende at det eksisterer et kommunikasjonsgap. Samtlige intervjuobjekter sier at prosjektledere ikke innehar den kompetansen som er nødvendig for å effektivt vurdere og gjennomføre tiltak.

En svært erfaren prosjektleder som ble intervjuet uttrykte: «For å være ærlig, så vet jeg ikke om jeg er kompetent nok til å være en prosjektleder på den måten du må være prosjektleder i dag».

Utsagnet understreker nødvendigheten og behovet for mer og bredere kompetanse inn i prosjektene.

På motsatt side har du bærekraftsansvarlige som naturligvis er fullt oppdatert på krav, føringer osv., og som kjenner fagterminologien inn og ut, men ikke nødvendigvis på et nivå som enkelt kan overføres og implementeres i prosjektløpet.

Forutsetningene for å snakke samme «språk» når det kommer til formidling av bærekraft er derfor svært forskjellige.

Irritasjon

På den ene siden har du en part som forsøker å sikre at bærekraft blir tatt seriøst, forsikre at det blir gjennomført, og få det hele til å samstemme med bedriftens strategier og mål. På den andre siden har du prosjektledere som blir direkte påvirket av dette gjennom økt arbeidsmengde, nye ansvarsområder, og potensielt mindre handlingsrom.

Det er nettopp her irritasjonsmomenter som undergraver viktigheten av å faktisk ta tak i bærekraft kan oppstå.

Nøkkelen er å finne en måte organisasjonen kan sette vurderingene som gjøres nede i prosjektene, i sammenheng med hvordan de utspiller seg i rapporteringer på virksomhetsnivå.

Ikke bare for å tette et gap i kommunikasjon, men også sette bærekraft på virksomhetsnivå og prosjektnivå i et sammenhengende system, i motsetning til hvordan det tilsynelatende er i dag.

Økonomi trumfer bærekraft

Videre kommer det tydelig frem i oppgaven at bærekraftstiltak ofte går på bekostning av tid og penger.

Flere intervjuobjekter legger til grunn at prosjektledere må prioritere tid, penger og krav, og har derfor liten mulighet til å prioritere bærekraftige løsninger – selv om det ligger en motivasjon der.

Dersom målet er at bedrifter skal bli mer bærekraftige, enten det er for klodens del eller det er for å tilfredsstille interessenter, tilsier det at noe må gjøres.

To mulige løsninger

To fremgangsmåter kan være aktuelle:

Bedrift A: Sier seg villig til å ta den ekstra kostnaden som kreves for å nå de målene man har satt seg. De må være villige til å prøve ut nye metoder og løsninger. Det er naturligvis ikke lett å ofre for mye i et konkurransepreget marked dersom andre aktører ikke gjør det samme. Men, det ligger en mulighet i å fremstå som en bedrift som tar bærekraft på alvor og er villig til å ta en økonomisk byrde for samfunnets beste. Det er ikke helt utenkelig at dette er appellerende.

Bedrift B: Jobber for å redusere tiden og kostnadene som går med på å prioritere bærekraft. Det er begrenset hvor mye man kan gjøre med priser for alternative materialer. Det som derimot kan gjøres noe med er kostnadene tilknyttet økt tidsbruk og ressurser. Ved å standardisere metoder og verktøy for innhenting, behandling og tolkning av f.eks. klimagassdata vil mye tid, ressurser og bry kunne bli spart. Dette gjør det ikke bare lettere for prosjektledere, men det kan også være med på å tette gapet mellom bærekraftsrapportering på virksomhetsnivå og bærekraftsarbeidet i prosjektene.

Bør kombineres

Det beste resultatet vil være en kombinasjon av begge alternativene, der man er villig til å ta de økte kostnadene samtidig som man forsøker å gjøre bærekraft mer strømlinjet på tvers av bedriften.

Personlig er jeg heldig som får fortsette å dyrke denne kompetansen hos Norconsult, der jeg er en nyansatt rådgiver innen bærekraft. Her gleder jeg med til å diskutere løsninger sammen med kunder på dette området.

For Norconsult er det viktig å ha forståelse for, og kunne belyse hvordan f.eks. klimagassberegninger i prosjekter og tiltakene vi anbefaler, vil utspille seg i den overordnede virksomhetsrapporteringen.

Dette vil være ekstra viktig når bedriftene legger frem strategier for å oppnå en bærekraftig omstilling, slik som utslippskutt frem mot 2030, 2040 og 2050.

Ludvig Gilhuus er bærekraftsrådgiver i fornybar energi hos Norconsult.

Gilhuus er utdannet sivilingeniør med industriell økonomi og teknologiledelse ved UiA og bachelor i fornybar energi ved NTNU.

Vilde Lundh Andresen er gruppeleder bærekraft i fornybar energi hos Norconsult.

Andresen er utdannet sivilingeniør med industriell økonomi og teknologiledelse og fornybar energi ved UiA. Hun har tidligere jobbet som rådgiver innenfor bærekraft, strategi og forretningsutvikling i BDO.

Loading..