Mener lista for beredskap må legges likt

Sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Arne Christian Haugstøyl, advarte tirsdag i Energiteknikk om at kraftbransjen viser uvillighet til å bruke penger på reparasjonsberedskap, og han mente å se en «strutsementalitet» der selskaper stikker hodet i sanden og håper at angrep ikke vil skje mot deres infrastruktur.

Elvias administrerende direktør Anne Nysæther kommenterer NSM-sjefens utspill ved å understreke at reparasjonsberedskap er et av områdene hun mener det haster med en felles gjennomgang av.

– Selvfølgelig jobber vi hele tiden med reparasjonsberedskap, men jeg mener det er viktig at vi i felleskap i bransjen og med hjelp av myndighetene – og for den saks skyld tverrsektorielt – setter noen dimensjonerende scenarioer, sier Nysæther til Energiteknikk, og legger til de har god dialog med myndighetene om dette.

NVE varslet i vår at de vil gå gjennom sikkerheten i kraftsektoren, blant annet reparasjonsberedskapen.

– Det haster

 – PST sa for kun to år siden at det er lite sannsynlig med sabotasje mot norsk kritisk infrastruktur, men sier nå at det er sannsynlig. NSM-sjefen mener kraftbransjen ikke har tatt inn over seg denne kjappe, store endringen. Hva mener du om det?

– Vi har tatt det inn over oss i teoretisk forstand og jobber selvfølgelig med reparasjonsberedskap. Men jeg mener det haster å komme steget videre i å definere disse felles scenarioene, sier Nysæther.

Hun påpeker også at etterretnings- og sikkerhetstjenestene skriver at en distribuert fysisk ubemannet infrastruktur ikke kan fullstendig fysisk sikres.

– Da er reparasjonsberedskap et viktig verktøy, sier Nysæther.

Lik list

– NSM-sjefen mener det er en uvillighet i kraftbransjen til å bruke penger på reparasjonsberedskap. Og at hvis bransjen ikke viser mer villighet til det, så vil det komme strengere krav. Er det det som må til?

– Jeg tror ikke bransjen er uvillig til å bruke penger på reparasjonsberedskap. Det gjør vi jo også i dag, for det er en del krav i dag. Men det er viktig å legge lista noenlunde likt, slik at vi tar de kostnadene som man er enig om at er riktig å ta, siden kostnadene selvfølgelig går videre til forbrukerne, sier Nysæther.

Underordnet inntektsramme

– Er inntektsrammereguleringen satt opp på en bra nok måte, eller må den endres for at dette skal bli så bra som NSM krever?

– Jeg synes ikke vi først og fremst skal fokusere på inntektsrammereguleringa, jeg synes vi skal fokusere på å legge lista i fellesskap og ta tak i og jobbe med våre planer og gjøre våre tiltak, sier Nysæther.

Hun mener en dialog om den økonomiske reguleringa heller må være en sidesak.

– Det er viktig å ikke la den fremstå som et hinder for å gjøre de tiltakene vi trenger å gjøre, sier Elvia-sjefen.

Statnett kjenner seg ikke igjen

Tore Langeland, konserndirektør for anleggsdrift og beredskap i Statnett, kjenner seg ikke helt igjen i NSM-sjefens kritikk av reparasjonsberedskapen i bransjen.

– Når det er sagt, så vil vi påpeke hvor viktig det er å ha en god beredskap. Både knyttet til fysisk og digital sikkerhet og ha trent mannskap som raskt kan gjenopprette, sier han i en uttalelse via sin presseavdeling.

Vil eie sin egen risiko

Statnett-direktøren opplyser at selskapet jobber etter tre prinsipper for å øke robusthet og beredskap i drift og utvikling: design for sikkerhet, sikring og overvåkning og beredskap i praksis.

– Vi er opptatt av å eie vår egen risiko og opplever av nettselskapene er opptatt av det samme. Det betyr at vi skal klare å håndtere de truslene vi står overfor, uttaler Langeland.

Godt sikringsnivå

Han understreker videre at myndighetene siden den kalde krigen har stilt strenge krav til kraftbransjen og særlig Statnett som transmisjonsnetteier.

– Disse kravene har blitt fulgt opp gjennom tilsyn fra NVE, noe som har bidratt til at Statnett sine anlegg har et godt sikringsnivå. Statnett har siden 2012 hatt et eget sikkerhetsmiljø som har jobbet både med fysisk og digital sikkerhet, påpeker Langeland.

I tillegg til å bruke egne folk har Statnett avtaler med flere større norske entreprenører, og Statnett har ifølge Langeland et godt samarbeid med de regionale nettselskapene, forsvaret, heimevernet og politi- og redningsetater.

– Når det gjelder beredskapsmateriell, har vi materiell tilgjengelig for alle kritiske komponenter i transmisjonsnettet. Vi tilpasser mengde materiell ut fra risikobildet, framholder Langeland.

Trusselvurdering

Statnett lager også årlig en egen trusselvurdering basert på åpne kilder fra sikkerhetsmyndighetene som de aktivt benytter i hvordan selskapet planlegger sin beredskap.

– Denne diskuterer vi gjerne med bransjen, understreker Langeland.

Les også:

Mener regulatorisk etterslep svekker sikkerheten

Les også:

NSM mener bransjen stikker hodet i beredskaps-sanden