Anbefaler å utrede følgene av EØS-etterslepet

Sommerstudentene i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har laget en rapport som blant annet behandler problemene Norges EØS-etterslep gir for batteriaktørene.

Det er ifølge studentenes rapport mye utvikling i REMIT II som kan endre hvordan andre EU-land forholder seg til batterier. REMIT er EUs forordning om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet. Verken REMIT I eller REMIT II en del av norsk rett i dag.

– Alt i alt kan et slikt etterslep bidra til videre usikkerhet for batteriaktører om hvordan de skal forholde seg ved budgivning i Norge, ettersom det er uklart hvordan det norske regelverket kommer til å utvikle seg i forhold til reguleringene i EU, advarer studentene i rapporten.

Voksende gap

Norske rettskilder gir riktignok hjemmel for å tolke Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) i lys av REMIT I og ACERs veiledere for de relevante bestemmelser.

Men disse rettskildene referer kun eksplisitt til REMIT I forordningen og det mer uklart om REMIT II kan være et tolkningsmoment i lys av homogenitetsprinsippet.

– Det er flere nye utviklinger i REMIT II som kan være relevante for batteriaktører i fremtiden, og det er derfor hensiktsmessig å drøfte i diskusjonsdelen det voksende gapet som grunnes EØS-etterslepet på energiområdet, skriver studentene.

Mer usikkerhet

I REMIT II er for eksempel batteriaktører eksplisitt nevnt under definisjonen av markedsaktør. Det medfører at registrerings- og rapporteringsplikter for batteriaktører er mer eksplisitt nevnt sammenlignet med REMIT I.

– Ettersom en mer eksplisitt inkludering av batteriaktører til flere plikter kan føre til mer omfattende diskusjon om batteriaktører i nye veiledere, samt videre regulatorisk utvikling, kan det være en utfordring for RME å ta stilling til denne utviklingen, grunnet EØS-etterslepet på både REMIT I og II, skriver sommerstudentene i rapporten.

– Dette kan være utfordrende for batteriaktører i Norge dersom et slik etterslep fører til mer usikkerhet om regelverket kommer til å se annerledes ut i Norge enn andre europeiske land, slår de videre fast.

Vanskelig å navigere

Ifølge studentene nevner aktører allerede nå at de synes det er vanskelig å navigere regelverk og praksis for budgivning i Norge sammenlignet med andre land i EØS-området.

Et annet aspekt er at REMIT II inkluderer egne bestemmelser for regulering av budgivning gjennom algoritmer. Aktører studentene har snakket med har gitt inntrykket av at det meste av dagens budgivning for batteriaktører allerede er gjort gjennom algoritmer.

–  Dette kan tale for at det kan være hensiktsmessig å se på om slike bestemmelser kunne vært egnet til å ta inn i norsk rett, for å sikre at norske kraftmarked fører integrert tilsyn over trading gjort gjennom algoritmer på lik linje med andre EU-land, og at batteriaktører har et mer harmonisert regelverk å forholde seg til dersom de vil være aktive i Norge og andre EU-land, skriver studentene.